Jeg avsluttet gårsdagens blogg med en antydning av at det av og til finnes viktigere ting i verden, enn klimaproblemer. For eksempel mener jeg regnskogen er verdifull i seg selv - mye, mye mer verdifull enn den betydning den eventuelt kan ha for fremtidens klimautvikling. Derfor spurte jeg om hva regjeringen EGENTLIG var ute etter, å redde regnskog eller redusere co2-utslipp?

Jeg er selvsagt ikke den eneste pragmatiker på denne banen. Denne uka er Bjørn Lomborg i Norge, en mann kjent for nettopp denne typen spørsmål: Er vi ute etter å gjøre tiltak som føles godt, eller er vi ute etter de som gjør godt?

Det føles kanskje godt å redde 0,06 isbjørn per år gjennom reduserte utslipp av klimagasser - til en pris av et ukjent antall fantasillioner. Det gjør derimot godt å la være å skyte isbjørn - det vil redde 49 stykker per år. Og det til en, skal vi si konkurransedyktig pris?

Er det et mål i seg selv å kutte co2? spør Lomborg - eller er målet å skape en bedre klode, for alle? Dette er argumentasjonen han følger hele veien gjennom sin siste bok, Cool It - nylig utgitt på norsk under tittelen Hold hodet kaldt.

Bjørn Lomborg liker å vise at han bryr seg om folk, særlig om de syke og fattige - men han gjør det ikke ved å gråte og moralisere. I stedet for å gå i bresjen for feel-good tiltak med høy moralsk fane - som ofte er langt dyrere og mindre virksomme enn politikerne tør innrømme - foreslår han praktiske og pragmatiske løsninger, løsninger som vil gi mer velferd og miljø per investerte dollar.

Kan det være denne manglende vilje til å gi seg panikk og patos i vold, som har gjort Lomborg til et hatobjekt for norske klimajournalister og -alarmister?

Lomborg bruker samme ned på jorda-tilnærming til en hel rekke klassiske skremselsscenarier: Alle husker hetebølgen i Europa i august 2003, da 35.000 mennesker døde.

Men vet du hvor mange som dør av kulde i Europa et gjennomsnittlig år? 1,5 millioner, er svaret. Det er kanskje ikke varmen vi bør frykte mest?

Hans tilnærming er nok en gang pragmatisk: Hva kan vi gjøre med dette - kulde eller varme? Er det mest effektivt å redusere co2-utslippene, eller skal vi bygge bedre hus?

Og slik fortsetter han; orkaner, flom, global oppvarming, malaria, aids - hele tiden på jakt etter en klokere strategi. For det er ingen tvil om at den løsningen av “klimaproblemet” verden nå legger opp til kommer til å koste ut av hvitøyet - og resultatene vil uansett ikke være veldig, verken raske eller effektive.

En full Kyoto, med USA ombord, vil i 2050 gi knappe tre års utsettelse av en oppvarmingstrend som uansett går og går - en mindre komplett Kyoto vil utsette oppvarmingen med en liten uke. Så kanskje vi heller skulle bruke kronene på noe annet?

Hjelpe syke og fattige mennesker, for eksempel?

Vi kan frasere det slik: Verden er i dag villig til å betale - såpass har vi fått ut av klimadebatten. Men, hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Skal vi forsøke å gjøre verden til et bedre sted å leve - nå - for alle? For en relativt moderat sum.

Eller skal vi satse alt vi eier og har - og mye, mye mer - på et tiltak som, hvis det i det hele tatt gir resultater - gir dem om 100 år - og da Mye dårligere enn de tiltak vi kunne ha satt igang i dag?

Akkurat nå for tiden er det, av en eller annen merkelig grunn, det siste svaret som har moralsk overtak. Det er dette synspunktet man skal ha, hvis man skal kunne fremstå som et etisk høyverdig og reflektert menneske - som tar ansvar.

–

Hvilket bringer meg til dagens Andre tema: Hvorfor dør barna i Afrika?

Dør de på grunn av varmen? Eller dør de av fattigdom, urettferdighet, korrupsjon, dårlig infrastruktur…

Den kjente amerikanske paleontologen og forfatteren Peter Ward, tar opp et tangerende spørsmål i sin siste bok, Under a green sky, en bok om farene ved global oppvarming. Det var en annen kjent paleontolog som gjorde meg oppmerksom på de følgende passasjer, Jørn Hurum. Og jeg må innrømme at jeg visste om jeg skulle le eller gråte.

Ward skriver om varme. Folk som bor i Florida tror de har det varmt, skriver han. Men der tar de feil. Jeg skal gi deg varmt, jeg! Folk i Florida installerer air condition - men

“the really hot places are united by a very different human activity …: Because human life is so miserable in humid, unrelenting equatorial heat, everyone uses drugs …”

“We humans evolved near the equator, it seems, but this brain of ours does not do well when heated for long periods of time. … thinking is best done at “sweater” temperatures - in other words, if it is cool enough to require a sweater (Han ref her til nevrobiologen Martin Wells) … There may be something to this; the sum total of great intellectual insights and contributions coming from the extreme tropics is scant indeed … No brand of cars comes from any country with year-round heat; no computers, no airplanes.”

Så det er kanskje dette vi skal frykte? Stoltenberg bommer når han vil redde regnskog av hensyn til norske isbreer. Den egentlige grunnen, er at vi ikke må bli like dumme som barna i Afrika?

*Sitatene er fra Peter Ward: Under a green sky. Smithsonian Books, 2007, sidene 174 - 177. Uthevningene er forfatterens.