«Ein farfar i livet skull’ alle ha», synger Odd Nordstoga. En som har tid, erfaring og kloke råd. Men hva om vi tar sangen på alvor, og gir farfar en plass i forskningen?

I prosjektet MedSafe-Old har vi gjort nettopp det. Vi forsker på trygg medisinbruk for hjemmeboende eldre, og har ansatt fire pensjonister som medforskere.

Viktig å bli hørt

Det er viktig at eldre menneskers stemmer blir hørt i forskning som angår dem. Bruk av medisiner er noe som angår mange. Å involvere medforskere var ment å bidra til medbestemmelse, brukermedvirkning og en forskning som er tettere på hverdagslivet. Medforskerne har vært aktive deltakere gjennom hele prosessen. Resultatet? Ja, det forsker vi også på.

Men kan vanlige folk forske? Svaret er ja! Som en medforskere sa: «Alle er vi forskere, fordi vi er nysgjerrige og ønsker å lære noe nytt».

Feil bruk kan være alvorlig

Hvorfor er det viktig å forske på trygg medisinbruk for hjemmeboende eldre?

Mange av oss har en mor, far, bestemor eller bestefar som har behov for hjelp fra hjemmesykepleien for å kunne bo hjemme. Mange mestrer hverdagen sin. Men trygg legemiddelbruk er viktig. Hjelp med medisiner er da også en av de vanligste tjenestene fra hjemmesykepleien. 

Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) er feil medisinhåndtering er en av de hyppigste årsakene til skader som kunne vært unngått i helsetjenestene globalt. Feil kan skje i alle ledd, og konsekvensene kan være alvorlige.

Medforskerne gjorde tilpasninger

I dette prosjektet har vi hatt et samskapende design. Det vil si at forskere fra Nord universitet og medforskere har samarbeidet tett i store deler av studien. 

Medforskerne har fått undervisning i forhold til relevante tema innenfor forskning og de har vært med på planlegging av studien, rekruttert pårørende, intervjuet eldre og pårørende og bidratt i analyse av data. 

De har også hjulpet til med tilpasning av språk og formidling, slik at forskningen blir forståelig for flere.

Å jobbe sammen med medforskere har vært annerledes enn tradisjonell forskning. For forskerne har det åpnet for andre blikk og nye spørsmål. For medforskerne har det blant annet handlet om å få bruke egne erfaringer, og om å delta i samtaler som gir mening i hverdagen. 

Sammen har vi utforsket hva trygghet kan være når det gjelder medisiner – uten å ha alle svarene.

«Det går an å stille spørsmål»

Medforskerne trekker også fram at det å være med på et slikt prosjekt har bidratt til kunnskapsdeling og kunnskapsspredning. Prosjektet har skapt “ringer i vannet”. Bevisstheten rundt eldre og medisinbruk har blitt tema, ikke bare for forskere og medforskere, men også for eldre og deres pårørende. Som en av medforskerne sa:

Eldre er ikke lenger alene om sine tanker rundt medisinbruk – det går an å snakke om det og stille spørsmål - “hvorfor får jeg denne medisinen?” og “må jeg ta alle medisinene jeg tar?”

Hvordan lykkes med samskaping?

Vi har lært at reell samskaping krever tid til å bli trygge og til å ha gode diskusjoner. Det handler også om å våge å slippe noe av kontrollen. For forskerne kan det bety å åpne for andre spørsmål og prioriteringer enn dem man først hadde sett for seg. 

For medforskerne kan det handle om å ta plass i en sammenheng som ofte styres av fagfolk. Tydelige rammer for rolle, ansvar og medbestemmelse har også vært viktig.

Nordstoga minner oss om verdien av en farfar som har tid, erfaring og råd som ikke alltid lar seg måle. Kanskje er det noe av det samme forskningen trenger mer av. 

Vår erfaring er at det skjer noe når livserfaring får stå side om side med fagkunnskap, altså når en farfar, eller farmor, får plass ved bordet. 

En farfar i forskning? Ja, det tror vi flere prosjekter burde ha!

Mer om forskningen kan du lese i en vitenskapelig artikkel som kommer i 2026