Kan kunst hjelpe oss å forstå sykdom og omsorg?
Kunstneriske uttrykk er ikke bare for profesjonelle kunstnere: pasienter og brukere kan bruke kunst til å uttrykke seg, dele erfaringer og delta i skapende fellesskap.
Hva kan kunst bety i møte med sykdom og omsorgsbehov? I et nytt spesialnummer fra Tidsskrift for omsorgsforskning løftes dette fram som et tema det er verdt å undersøke nærmere.
Professorene Oddgeir Synnes (VID vitenskapelige høgskole) og Hilde Bondevik (Universitetet i Oslo) har vært gjesteredaktører for spesialnummeret, og forskerne mener at kunst og estetikk kan være både hjelp og støtte for pasienter, brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester og for ansatte. De synes at kunsten blant annet kan bidra ved at vi får nye perspektiver og finner nye måter å uttrykke erfaringer på.
Når kunst og vitenskap møtes
Er ikke kunst og vitenskap veldig forskjellige? Redaktør Oddvar Førland i Tidsskrift for omsorgsforskning sier at ja, kunst og vitenskap kan noen ganger være i konflikt, men han mener også at de kan utfylle hverandre og gi ny innsikt, fordi de har ulike styrker og bruksområder.
Synnes og Bondevik mener samtidig at interessen for kunst og estetikk i helse og omsorg øker. De sier at sykdom tidligere ofte var tabu og privat, mens den nå er mer synlig i samfunnet – og at flere ønsker å snakke mer åpent om egne erfaringer. Forskerne mener at kunst og estetikk kan gi nye måter å forstå og bearbeide sykdom og omsorgsbehov på.
Blir man frisk av å se på kunst?
Blir pasienten frisk av kunst? Dette er et sammensatt og komplekst spørsmål som det ikke er lett å svare entydig på, mener Synnes og Bondevik. Det er krevende å måle effekt av kunst og kunstneriske praksiser, men at interessen for å kartlegge kunstens betydning er økende.
De viser blant annet til at det innen musikk og helse er gjort mye forskning som viser terapeutisk effekt, og at en WHO-rapport (som har gjennomgått mange studier) også viser at kunst kan ha positive effekter, blant annet knyttet til mental helse og kronisk sykdom. Samtidig sier forskerne at kunstneriske praksiser og skapende fellesskap er vanskelig å operasjonalisere og måle, og at mye forskning derfor er kvalitativ og kontekstuell.
Tre eksempler fra spesialnummeret
Spesialnummeret rommer flere ulike innganger til estetikk og omsorg. Eksempler på dette er :
- «Det estetiske blikket»: estetikk som erfaringsform (Magdalene Thomassen). Artikkelen utforsker formuleringer av «estetikk» forstått som en kunnskapsgivende erfaring, med utgangspunkt i Jean-Luc Marions fenomenologiske perspektiver.
- «Slipp alt du har, og hold fast» (Silje Haugen Warberg & Wigdis Helen Sæther). Artikkelen tar utgangspunkt i U;redd – en utstilling om angst, som stod ved Medisinsk museum ved St. Olavs Hospital i Trondheim fra mars 2018 til oktober 2020.
- Klær og klesstell som estetikk og omsorg i en sykehjemskontekst (Frode F. Jacobsen). Artikkelen løfter fram hvordan det at beboere til enhver tid er kledd, kan forstås som et estetisk og sanselig uttrykk for god eller dårlig omsorg.
Et spesialnummer som kan åpne nye praksiser
Til slutt sier Bondevik og Synnes at de håper spesialnummeret kan åpne for nye tanker om hva kunst og estetikk kan bidra med og kanskje inspirere til nye praksiser i helse- og omsorgstjenestene.