Hvert år deler forskning.no ut priser til de beste artiklene som er skrevet av våre medlemsinstitusjoner under konferansen Forskningskommunikasjonsdagene. Forskningskommunikasjonsdagene 2022 gikk av stabelen 9. og 10. november i Oslo, og samlet kommunikasjonsarbeidere og forskere for debatter og foredrag om forskningsformidling.

I år inkluderte konferansen også en stor feiring av forskning.nos 20-årsjubileum med prisutdeling på Månefisken i Oslo 9. november. Der ble det delt ut priser til Årets beste medlemsartikkel, Publikumsprisen, Årets kronikk og en Hederspris. (Les mer om hvem som kan få pris i faktaboksen.)

Årets beste medlemsartikkel

Prisen for beste medlemsartikkel i 2022 gikk til Ola Henmo i Kreftforeningen for artikkelen Ny kreftbehandling gir håp: – Da radiologen kom med resultatet, ga jeg henne en spontan klem.

Fra juryens begrunnelse:

«Vi snakker ofte om bruk av case, altså det å finne personer som kan fortelle om sine egne erfaringer med det temaet vi skriver om. Noen ganger er disse historiene så sterke og unike at de blir selve saken.

I årets beste artikkel møter vi en kreftpasient som har fått en alvorlig kreftdiagnose, og det ser mørkt ut. Leserne får bli med ham inn i utprøvingen av en helt ny behandlingsform, som gir overraskende resultater. Forskningsprosjektet tester moderne legemidler og cellegifter på pasientenes egne kreftceller for å kunne tilpasse behandlingen helt spesifikt til hver enkelt pasients kreft.

Avansert og banebrytende forskning blir godt forklart. Og vi forstår mer, og leser med stor interesse, nettopp på grunn av den unike bruken av case: Kreftpasienten er selv en lege som har operert mang en kreftpasient. Og han inviterer leserne med inn i sitt eget møte med helsevesenet og forskningen.

Legen som selv ble pasient, heter Oliver Bækkelund. Han skjønner at behandlingen ikke kan redde ham, men den kan gi ham noen flere dager. Det er sterkt å lese, og det er sterkt hvordan han stiller opp for å bidra i denne artikkelen om ny, banebrytende forskning. Nå nylig fikk vi beskjed om at Bækkelund er død. Men hans historie og pågangsmot lever videre i artikkelen Ny kreftbehandling gir håp.»

Hederlige omtaler

Det ble også delt ut hederlige omtaler til to artikler:

• Til Erlend Moe ved Høgskolen i Innlandet for artikkelen Er nordmenn de mest rasistiske i Europa? Juryen bemerket at «det er en artikkel som satte dagsorden og skapte debatt. Temaet for artikkelen var rasisme, og artikkelen klarer på forbilledlig vis å vise frem avansert forskning på feltet på en tilgjengelig måte.»

• Til Cecilie Bakken Høstmark ved Universitetet i Oslo for artikkelen Mange veterinærer sliter med selvmordstanker. Juryen bemerket at artikkelen «forbløffet både juryen og leserne. Artikkelen tok opp et alvorlig tema for en viktig yrkesgruppe. For hvem ante vel at tre av ti veterinærer i Norge har følt at livet ikke er verdt å leve, og at mange kobler det nettopp til jobben de gjør. Artikkelen er godt skrevet og godt lest, og på den måten har mange blitt opplyst om viktig forskning.»

Nye priser

En ny pris av året er Publikumsprisen, som går til den medlemsartikkelen fra 2022 som har hatt flest lesere.

Prisen gikk til Wenche Aale Hægermark i Nofima for artikkelen Tyttebær kan være en helsebombe, men du bør tilberede dem riktig.

Fra begrunnelsen:

«Noen ganger blir vi slått i bakken av hvor mange lesere som kan kaste seg over en og samme artikkel. Og det er mye som skal klaffe for å få det til. Timing, tema, presentasjon og tekst skal spille godt sammen. Og når alle planetene står i riktig posisjon, skjer det noe magisk: Leserne flokker til, deler og blir engasjert.

Det er et enkelt mål, men ingen enkel oppgave å skrive en publikumsvinner. Kanskje særlig vanskelig er det når temaet er Polyfenoler – en gruppe av kjemiske stoffer som finnes i planter. Men når planten er tyttebær, det er sesong for å gå i skogen, og det viser seg at tyttebær kan være riktig så sunt, er det mye som klaffer.»

Pris til årets kronikk

En av nyvinningene i løpet av forskning.nos 20 år er Forskersonen.no. Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap, der artiklene er skrevet av forskerne selv. I den forbindelse ønsket vi å opprette en pris for Årets kronikk.

Den første kronikkprisen gikk til kronikken Volden fortsetter selv etter at mor har forlatt far. Har norsk likestillingspolitikk en del av ansvaret? skrevet av forsker og professor Margunn Bjørnholt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Fra juryens begrunnelse:

«Skribenten satte med sin kronikk i gang en viktig debatt, som førte til en serie av innlegg og kronikker, fra lesere, interessegrupper og fra andre forskere og fagpersoner.

Temaet var brennbart og vesentlig: Hvordan kvinner som utsettes for vold blir tvunget av myndighetene til å samarbeide med den voldelige ekspartneren om barna.»

Hederspris i anledning forskning.nos 20 år

Siden forskning.no fylte 20 år i år ønsket vi å dele ut en spesiell pris til en i redaksjonen vår. Det er mange vi kunne hedret på denne måten, for det er så mange som har betydd så mye for forskning.no opp igjennom årene.

Om det likevel skulle være én person som kunne stå som en representant for dem alle, var juryen enstemmig i at forskning.nos første hederspris måtte gå til journalist Ingrid Spilde. Hun har jobbet i forskning.no helt siden starten, og er like viktig for oss nå som da.

Fra juryens begrunnelse:

«Prisen går til en journalist som har utmerket seg på sine fagfelt. Som har blitt en fagperson selv gjennom sitt virke, som andre går til for å få kunnskap. Prisen går til en som utmerker seg med originale perspektiver, en god penn og et kritisk blikk på forskningen. Vi våger å påstå at hennes bidrag til norsk forskningsjournalistikk er vesentlig. Og det er blant annet fordi hun har jobbet i forskning.no helt siden starten for 20 år siden.

For lang og tro tjeneste i forskning.no, og for sin solide innsats for norsk forskningsjournalistikk, tildeler juryen hedersprisen i forbindelse med forskning.nos jubileum til Ingrid Spilde.»

Gratulerer så mye til alle vinnerne og mottakere av hederlig omtale. Vi kunne hedret og hyllet så mange flere for det er så mange som fortjener det, men det kommer heldigvis mange flere priser i fremtiden.