Amming, øl og forskning

Prinsippet om å gi enkle råd har blitt en standard for helsemyndighetene. Fem om dagen, spis magert og variert og - alkohol går over i morsmelka.

Jeg vil ikke ha de helt enkle rådene som kanskje ikke en gang er myntet på meg. Jeg vil ha ærlig og helst fullstendig informasjon. Det er kanskje for mye å forlange. I denne bloggen dreier det seg om hvor mye alkohol en ammende dame kan drikke før melka blir skadelig for babyen.

Nesten alle ammende og ikke-ammende jeg har diskutert dette med, har inntrykk av det dreier seg om dråper - i verste fall slurker.

Men ifjor sommer slo mange medier stort opp at danske forskere hadde samlet sammen det meste av studier om alkohol og amming og hva denne morsmelka gjør med babyen. De konkluderte i sin oppsummeringsstudie med noe som mange tolket som et tilnærmet frislipp av kombinasjonen pils og pupp. Og de danske forskerne hadde tall å legge fram. Mor kan tylle i seg fire 0,33-liters flasker med øl og amme en halvtime etterpå, uten at dette gjøre brystmelka skadelig å drikke for babyen, sa de.

Det er ikke rart at konklusjonen fikk oppmerksomhet – den sier noe annet enn hva veldig mange ammende tror og får høre av helsevesenet. På helsedirektoratets nettsider heter det at alkoholen fra ett glass vin vil være ute av blodet etter to til tre timer. Så hva skal jeg stole på?

«Alkohol går over i melka»

Denne uka spurte vi forskere om det å spise junkfood gir junk-morsmelk. Det fikk meg til å tenke tilbake til sommeren 2014. Jeg satt på sykehuset med mitt andre barn i armene og hadde den vanlige dra-hjem-samtalen med jordmor.

På sjekklista over informasjon og advarsler jeg fikk med meg, kom det ikke overraskende: «Alkohol går over i melka.»

Men ikke hvor mye, eller eventuelt, hvor lite. Jeg hadde lyst til å spørre, men gjorde det ikke. Kanskje jeg var redd for at jordmor skulle bli bekymret i blikket og lure på om jeg ville hive meg på flaska så snart vi kom hjem.

Jeg tror mange nybakte mødre får inntrykk av – fra helsestasjon, jordmor eller andre – at det de egentlig har foran på brystet etter et par pils, er to tappekraner, og at barnet ligger der i fanget som en glad russ på 16. mai.

Jordmor ga meg ingen tall der jeg satt med den lille varme fløyelspølsa i armene mine. Hun tenkte kanskje at det var best å holde det enkelt. Og kanskje er det dette rådet som gir færrest fyllemødre når vi ser på hele landet under ett. Men rådet er ikke nødvendigvis riktig for meg.

Babyen mobiliserte all sin kraft i sin bløte munn og talte med det sitt klare språk – her skulle det ammes.

Men altså ikke drikkes.

..i hvert fall ikke uten dårlig samvittighet eller uten å ha pumpet ut hver eneste til-overs-dråpe i flere dager, nok til å få fylt en tåteflaske. For morsmelkerstatning er jo ikke like bra som å amme, blir vi fortalt.

Så til de danske forskernes studie:

De skriver at det ikke er forsket så mye på drikking og amming som det er på drikking i svangerskapet, men et lite søk i den samme databasen som danskene hentet sine studier fra, gir noen konkrete treff. En studie av 17 britiske babyer fra 2001 tyder på at babyen kan få noe endret søvnmønster i timene etter å ha drukket morsmelk med litt alkohol i. Ok – det ønsker jeg jo ikke for barnet mitt. Kan jeg stole på denne studien? De danske forskerne skriver at konklusjonene spriker om hva alkopupp gjør med atferden til babyer, og at de forandringene som er vist har vært minimale. Ja vel. Hvor stor er risikoen for at babyen endrer atferd? Og hvor skadelig er denne søvnpåvirkningen, hvis det virkelig er noen? 17 babyer er ikke et sterkt grunnlag å basere en konklusjon på.

Kanskje har jeg gått glipp av en studie eller to her. Det finnes forskning som tyder på at alkohol kan gjøre at melka flyter dårligere ut av puppen. Men hvis ammingen min går fint, er vel dette mindre viktig for meg?

Så var det tallene. Hvor mye alkohol siver ut i brystmelka hvis jeg drikker alkohol? Den danske studien baserer seg på følgende regnestykke:

  • Alkoholinnholdet i brystmelka di tilsvarer 5–6 prosent av dosen du har fått i deg, når vi tar med i utregningen at du er mye større enn babyen.
  • Hvis babyen på seks kilo får 150 milliliter pupp en halvtime etter at du har drukket fire små øl, tilsvarer dette at babyen selv drikker to prosent av den ene ølflasken. Det gir ingen biologisk mening å tro at dette har noen effekt på barnet, ifølge de danske forskerne.
  • Babyen får altså ikke samme promille i blodet som du har, slik hun gjør hvis du drikker alkohol når hun er i magen din.

En nyfødt baby vil bryte ned den lille mengden med alkoholen de får i seg saktere enn en voksen - omtrent med halvparten av farten, ifølge de danske forskerne. Det er konkret informasjon å ta med seg, som du kan bruke til å vurdere hvor mye du bør drikke og om du bør amme.

Baby-hostesaft med etanol

Alkoholinnholdet i brystmelk fra en lett brisen mamma har altså et tall, og det tallet er lite. Ifølge de danske forskerne bak samlestudien, vil det – selv ikke teoretiske enkelttilfeller av grøftefyll, ikke ha noe vesentlig å si for babyen. 

Til sammenligning med hva et fåtall glass vin gjør med brystmelka, inneholder en vanlig reseptfri hostesaft fire prosent etanol – omtrent det samme som i vanlig øl.

Slik hostesaft er godkjent for barn under ett år, og en lege vil antakelig ikke ha motforestillinger mot å anbefale deg det, hvis du framviser en surklete, sur og sliten småtass. Det opplevde jeg selv da sønnen min var fem måneder gammel. Ville legen hatt like lett for å servere ham en skje med IPA?

Det er snakk om dråper i både puppetilfellet og hostesaft-tilfellet, men jeg får inntrykk av at noen dråper anses som verre enn andre for barnet mitt. Men hvis jeg fikk bedre informasjon, ville jeg kanskje bli tryggere på hva jeg drev med. I tillegg ville jeg ikke føle meg halv-lurt av velmenende helsesøstre med vage og samtidig skremmende formuleringer.

Handler om alvorligere ting

Hva skal jeg tro? De danske forskerne mener jeg kan amme etter å ha drukket fire små-øl, uten av melka blir til Baileys naturell. Disse skriver at brystmelka da vil ha en tjuedel av mors promille når mor har drukket, og det er ikke mye. Men er det mer enn du unner lille Lea eller lille Liam? Regn ut selv, ut i fra hvor mye du har drukket. Poenget mitt er at jeg kunne ha tenkt meg klar informasjon – ikke at jeg krever retten til å drikke så mye alkohol jeg vil mens jeg ammer.

Det hadde nemlig vært helt uforsvarlig.

For dette handler kanskje ikke så mye om at alkoholen «går over i melka», som det handler om evnen din til å håndtere et lite og sårbart barn. Alkoholen går over i evnen du har til å løfte, bære rundt på, skifte grep og kanskje bleier på, og ikke minst sove sammen med, babyen din.

Det er gode grunner til å droppe samsovinga med barnet hvis du er påvirket av rus, fordi du blir mindre mottakelig for barnets signaler og merker kanskje ikke at det ikke har godt med luft rundt seg. Det kan i verste fall gå veldig galt.

For meg, og ganske sikkert for flere enn meg, vil tanken på at jeg kan skade barnet mitt i alkoholrus virke som en mye bedre advarsel mot å kombinere baby og alkohol, enn uklar informasjon om alkoholen i brystmelka mi.

For det kan vel hende at mange tror de har gjort alt riktig ved å pumpe seg tørre og matte, men likevel sover tett sammen med baby mens de er fulle. For selv om alle ferske foreldre får et informasjonshefte om hva som er et trygt sovemiljø for baby, er det øl-og-brystmelk-informasjonen som blir frontet sterkest, og som er enklest å ta med seg.

At alkoholen går over i melka er sant, selv om det bare er snakk om et lite nipp. Kanskje er det skadelig å amme barnet hvis man har et alvorlig alkoholmisbruk, og kanskje varierer det med både mors og babys fart på alkoholforbrenningen. Det er sikkert mye å lære seg om dette.

Men jeg skulle ønske at jordmødre og helsestasjon hadde gitt meg og resten av Norges mødre og fedre grundigere informasjon og færre runde replikker som «alkohol går over i melka».

(Foto på forsiden: Colourbox)