Da jeg vurderte å bli gravid, gikk med barn i magen, og når fødselen nærmet seg, tenkte jeg ofte på det: Vi damer er villige til å utsette oss for en viss risiko når vi får barn.

Jeg bekymret meg også for den lille babyen som skulle på sitt livs første og trangeste tur ut i friluft.

Denne måneden skal fødselsleger og andre eksperter i Storbritannia ha et møte i kjølvannet av en britisk høyesterettsdom fra 2015 som ga en mor medhold etter at barnet hennes fikk en hjerneskade under vaginal fødsel. Det er New Scientist som skriver om saken og om følgene den kan få.

Kvinnen hadde et lite bekken og diabetes, men fikk likevel ikke informasjon om at dette kunne gi en større risiko for en vanskelig fødsel.

Dommen kan nå få følger for hva slags informasjon alle gravide kvinner i Storbritannia får om risikoen ved en “vanlig” fødsel, sammenlignet med et keisersnitt.

Kvinner som står foran planlagte keisersnitt, får allerede et informasjonshefte om risikoene, skriver New Scientist. Kanskje vil også britiske gravide som planlegger å føde vaginalt, snart også få offisiell informasjon om risikoen for ulike skader. Det er dette ekspertmøtet skal handle om.

Land med god fødselsomsorg, som Norge, som setter inn alle tilgjengelig ressurser for at fødselen skal gå bra, er selvsagt mye tryggere å føde i enn land der dette mangler. Forskjellene er så store at det føles sytete å peke på sviktende bekkenbunn som et problem.

I Afrika sør for Sahara føder halvparten av kvinner uten kvalifisert hjelp, ifølge Leger uten grenser.

Men selv i land med god fødselsomsorg får en del kvinner skader som kan gjøre livskvaliteten, sexlivet og muligheten til å være fysisk aktiv dårligere.

I Norge får et par prosent av fødende alvorlige fødselsrifter, som selv med operasjon, kan gi en ganske stor andel av dem problemer med for eksempel å kontrollere promp og bæsj.

Hvis du visste at du hadde en større risiko enn normalt for å få en alvorlig analrift under fødsel, ville du da ha ønsket å ta keisersnitt, selv om det ville innebære andre risikoer?

Dessuten øker sannsynligvis risikoen for å få skader på bekkenbunnsmuskulaturen under fødselen med alderen. En studie som Hans Peter Dietz ved Sydney Medical School gjorde, fant at for hvert år eldre en kvinne blir, øker denne risikoen med seks prosent, ifølge New Scientist.

I NS-artikkelen argumenterer Dietz for at for eksempel eldre gravide bør få informasjon om risikoen for for eksempel analrifter. En studie i American Journal of Obstetrics and Gynecology viste at førstegangsfødende på 38 år hadde en 15 prosent risiko for slike skader. Kanskje er risikoen lavere i Norge.

Hvis det blir fastslått at alle gravide i Storbritannia skal få informasjon om risiko ved vaginal fødsel, slik de som skal ta keisersnitt får, er en av bekymringene at flere kvinner vil ønske å ta keisersnitt.

I Norge blir omtrent 17 prosent av alle barn forløst med keisersnitt, ifølge Folkehelseinstituttet. To av tre er såkalt akutte. Noen land, som for eksempel Italia, har mange flere keisersnitt.

Det er selvsagt ulikt fra kvinne til kvinne hvor risikofylt det er å føde vaginalt. Ligger babyen i seteleie, blir du ekstra godt fulgt opp og du forberedes for keisersnitt, i tilfellet det skulle oppstå komplikasjoner. Men «vanlig» fødsel er normen over hele linja.

Mine fødsler gikk bra og jeg er glad for at jeg ikke kjente til alle skader det er mulig å få da jeg skulle inn på fødestua. Mye detaljert informasjon om dette hadde kanskje gjort meg mer redd for fødselen og psykisk mer sårbar i de tøffe timene.

For andre kan nok spørsmålet om risikoinformasjon være mer relevant. Kanskje er det mange der ute som skulle ønske at de var blitt bedre forberedt på livmorfremfall, rifter og inkontinens både foran og bak.

Og kanskje er det offisiell informasjon om dette til alle gravide i Storbritannia som blir utfallet av diskusjonen som fagfolkene nå skal ha. 

(Foto forside: Colourbox)