Hva er forskningsetisk ansvarlig? Hva er forskningsjuks og er det mye av det? Hvor stor risiko kan vi akseptere, når nytten av forskning kan bli ekstremt stor – som nå, under korona-epidemien?

Det er slike spørsmål vi i De nasjonale forskningsetiske komiteene jobber med daglig, og som vi har jobbet med i de 30 årene komiteene har eksistert. Det er sjeldent fasitsvar på spørsmålene vi behandler. Samtidig kan svarene på spørsmålene ha store konsekvenser for forskere, forskningsdeltakere og samfunnet. . Nettopp derfor er det så viktig at de rådgivende uttalelsene og vedtakene vi gir er godt begrunnet og at de forskningsetiske hensynene som er i spill tydeliggjøres.

I vår første sending snakker vi om det norske systemet, som er helt unikt i internasjonal sammenheng. Vi spør: Trenger vi forskningsetiske komiteer? Før komiteene ble formalisert, var det selvregulering som gjaldt. Så – kan ikke forskere fortsatt passe etikken selv? Selvsagt kan de det, og det gjør de også. De nasjonale forskningsetiske komiteene skal være en ressurs for forskere og forskningsinstitusjoner. Komiteenes kanskje viktigste oppgave er å lage våre nasjonale retningslinjer for de ulike fagfeltene, samt å forvalte lovverket innen helseforskning og uredelighet. Komiteene forvalter altså rammeverket som definerer anerkjente forskningsetiske normer. Dette er et sentralt verktøy i konkrete forskningsetiske vurderinger. I tillegg skal vi løfte problemstillinger på tvers av institusjoner og fag.

Komiteene består også i stor grad av forskere, og komiteer og utvalg er faglig uavhengige. Slik må det være for at de skal ha troverdighet i et forskningssystem med mange interesser. For vi må også kunne snakke om det som er kontroversielt, og som noen kanskje mener kan skade feltet: som at det foregår forskningsjuks i Norge. Vi har saker med plagiat, forfalskning og fabrikkering. De er få, men de er der. Mange forskere har også gjort noe vi ser på som diskutabelt, for eksempel å tildele såkalt gaveforfatterskap, dvs. forfatterskap uten vesentlig bidrag. Er det så nøye da, kan du kanskje undre. Ja, også diskutable praksiser kan skade forskningens kvalitet og forsterke negative maktforhold innad i forskersamfunnet. Forskere selv mener også så å si unisont at gaveforfatterskap er uakseptabelt. Likevel er det vanlig. Hvorfor handler ikke forskerne i tråd med egen overbevisning? Det kan du høre om i podkastens episode to. Men den må du vente på til neste uke. Du finner oss der du finner podkaster. Hva vi heter? Forskningsetikk.