Det nordlige Barentshavet og Polhavet gjennomgår store endringer med oppvarming og redusert isdekke – med tilhørende endringer for de artene som lever der. Det er viktig for oss å forstå og vurdere hvilke endringer som vil komme i fremtiden i dette området. For å få det til må vi først forstå hvordan systemet fungerer mens det endrer seg, slik det gjør nå. Da må vi ut og måle eller observere, og det har vi altså gjort på dette toktet.

Hva har vi gjort?

Området vi jobber har store gradienter eller forskjeller i seg, både når det gjelder is, lysforhold og temperaturer i havet. På dette toktet har vi utført målinger i den sørlige, varme og isfrie delen av Barentshavet, i den nordlige og mye kaldere delen av Barentshavet, og i det isdekkede, dype Polhavet. Dette gjorde vi for å sammenligne forholdene i de tre områdene. På denne måten kan vi bedre forstå hvordan systemet fungerer, og forhåpentligvis si noe om hvordan det vil endre seg. Det gir oss unike muligheter til å se på forskjeller mellom områdene, og til å forstå hvilke prosesser som er viktig for utviklingen i hvert av områdene.

Tilnærmingen vår var å gjennomføre fysiske, kjemiske og biologisk prøvetakinger på tvers av miljøgradienter, og dette gjorde vi til gagns. Vi samlet prøver fra 76 grader nord til 83 grader nord, fra varmt atlanterhavsvann til iskaldt arktisk vann / polart vann med temperaturer på -1.8 grader Celsius. Vi undersøkte havet fra overflaten og helt ned til 4000 meters dyp, og dessuten isen. Vi målte fysiske parametere som temperatur og saltholdighet i vannet, lysforhold, istykkelse, kjemiske parametere som oksygen, næringssalter, metaller og forsuringsparametre som bl.a. pH. I tillegg målte vi biologiske parametere og kartla hvilke organismer finnes der, og da fra de minste bakterier og virus og opp til fisk og bunndyr. Vi har mange tusen biologiske prøver med oss tilbake. Nå skal det opparbeides og analyseres, så resultatene fra toktet blir ikke klar på en god stund. Dette arbeidet vil vi nå ta fatt på i det store prosjektet Arven etter Nansen.

Erfaringer med F/F «Kronprins Haakon»

Det har vært utrolig spennende å ha første ordinære tokt med dette nye fartøyet. Vi kan nå gå inn i isen å gjøre målinger der vi mener det er nødvendig. På dette toktet har vi vært like nord for 83 grader 20" Nord, godt inn i tykk is. Og grunnen til at vi snudde der var ikke fordi vi ikke kunne gått lenger, men på grunn av tidsbegrensninger. Vi erfarte at dette fartøyet gir oss muligheter til å gjøre undersøkelser i isen som vi ikke har hatt tidligere. I tillegg har den alle fasiliteter til å gjøre alle de undersøkelsene vi har behov for i åpent vann, som f.eks. tråling etter fisk og plankton. Derfor er «Kronprins Haakon» et unikt redskap for forskning i polare områder.

Toktet har gått over all forventning. Vi hadde også planlagt ganske ambisiøst, og med mange ulike redskaper og aktiviteter. Både forskere og mannskap stod på for å få dette til og med suksess. Dette fartøyet er et flott redskap for fremtidig forskning i Arktis.