Den globale oppvarmingen fører til store endringer i Arktis. Det store forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» er med på å kartlegge disse endringene, og det første toktet med «Kronprins Haakon» er en del av dette prosjektet. (Foto: Thomas de Lange Wenneck / Havforskningsinstituttet)

Hektisk aktivitet rett før toktet starter

Publisert

Om få dager starter det første ordinære toktet med F/F «Kronprins Haakon». Den siste planleggingen og pakkingen foregår for fullt. Innsamling av gode data til forskning innebærer alltid et voldsomt detaljfokus, siden det skal så lite til for at dataene ikke skal holde den kvaliteten som er nødvendig. Siden vi også skal langt ut i havet, må vi ha med oss alt vi trenger før vi går fra kai. Dessuten reiser vi med et forskningsskip som ikke har vært i ordinær drift enda. Da sier det seg selv at vi må tenke nøye gjennom alt som skal gjøres på forhånd.

Det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» har vært gjennom et omfattende testprogram. I sommer ble skipet prøvekjørt i havisen nord for Svalbard. (Foto: Øystein Mikkelborg / Norsk Polarinstitutt)

Toktet er en del av det store norske forskningsprosjektet «Arven etter Nansen». Dette prosjektet koster vel 740 millioner kr og har prosjektdeltagere fra ti norske institusjoner. Deltagerne på toktet er 32 forskere fra syv ulike institusjoner (Havforskningsinstituttet, UiT–Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU, og Universitetsstudiene på Svalbard). I tillegg skal det være med helikopterpersonell og journalister. Toktet skal gå i perioden 6. – 23. august, og vi skal undersøke det sentrale og nordlige Barentshavet og inn i isen i Polhavet.

Hovedformålet med forskningstoktet er å kartlegge og undersøke området slik det er i dag. På den måten kan vi evaluere hvilke endringer som kan komme ved minkende isdekke og økende temperaturer. Da skal flere parametere undersøkes: fysiske (istykkelse, snø på isen og lys), kjemiske (næringssalter, forsuring og spormetaller) og biologiske (arter og samfunn).

I tillegg vil vi undersøke hvordan kritiske prosesser som primærproduksjon, nedsynking av organisk materiale og trofiske interaksjoner (samvirket i næringsnettet) varierer i arktiske miljøforhold. Det skal sammenlignes med hvordan de fungerer under atlantiske miljøforhold.

Undersøkelsene våre skal foregå over isen (med helikopter), i isen, under isen og i åpent vann. Vi skal også undersøke arter som lever i de frie vannmassene og arter som lever på bunnen. Det skal tas prøver av alle arter fra de minste bakterier og virus, av alger og dyreplankton, av fisk og av bunndyr. Vi skal også gjennomføre eksperimenter om bord for å finne ut hvordan de minste organismene reagerer på endringer i havtemperaturen.

De store gule firkantene viser stasjoner hvor vi vil gjennomfører omfattende undersøkelser med mange ulike redskaper, og over en periode på omtrent et døgn. De små gule firkantene illustrerer enklere stasjoner som tas mellom de store stasjonene. På disse blir det tatt færre prøver, men de er viktige fordi vi kan se på romlige forskjeller. De røde sirklene viser stasjoner hvor vi skal gjøre forundersøkelser til et senere tokt hvor det skal settes ut strømmålingsrigger.
Powered by Labrador CMS