Området som er kartlagt i Hinlopenstretet.
Området som er kartlagt i Hinlopenstretet.

Kartlegging med multistråleekkolodd

Publisert

Vi nærmer oss nå slutten på det første toktet med F/F «Kronprins Haakon», og vi setter snart kurs for Longyearbyen. En av oppgavene vi har hatt på toktet er kartlegging av bunnen på flere forskjellige lokaliteter. Dette for å forberede utsetting av strømrigger på et senere tidspunkt. «Kronprins Haakon» har mange forskjellige ekkolodd og sonarer vi kan bruke for forskjellige formål. For å se etter fisk i vannsøylen har vi brukt EK80 fiskeriekkolodd som ser rett ned under skipet i en smal stråle. For kartlegging av havbunnen må vi bruke en annen type ekkolodd.

Instrumentet vi har brukt på bunnkartleggingen er Kongsberg EM 710 multistråleekkolodd. På «Kronprins Haakon» er dette ekkoloddet installert i én av de to senkekjølene vi har på skipet. Grunnen til å ha dette i en senkekjøl er for å redusere effekten av støy fra skipet. Senkekjølen er senket 3,4 meter under kjølen og gir oss muligheten for å måle i uforstyrret vann, uten luftbobler som blir presset ned av skipets bevegelse gjennom vannet.

EM710 multistråleekkolodd har 400 stråler på tvers av skipet, og kan dekke et område på bunnen tilsvarende fire ganger havdypet.

På dette tokt har vi kartlagt fem forskjellige lokaliteter nord og øst for Svalbard. Vi har også samlet inn mange tusen loddskudd i områder som til nå ikke har vært godt kartlagt, mens skipet har gått med en fart på åtte knop.

For å bygge opp et bilde av havbunnen seiler vi i parallelle linjer hvor ytterstrålene på linjene overlapper hverandre. Dette bygger opp et bilde av havbunnen med høy oppløsning, som forskerne kan bruke til å bestemme hvor det er hensiktsmessig å sette ut strømriggene som er planlagt å sette ut på et senere tidspunkt.

Ut fra dataene fra multistråleekkoloddet kan vi også bestemme bunntype i kartlagte områder. Vi kan bestemme om havbunnen er stein og fjell, eller om det er mykere havbunn. På bildene nedenfor kan vi også se skuremerker etter isfjell, som har laget dype furer i bunnen.

Kurslinjer i terreng med fjell.
Kurslinjer i terreng med fjell.
Kurslinjer med skuremerker etter isfjell.
Kurslinjer med skuremerker etter isfjell.

Når vi ser skuremerker etter isfjell på 300 meters havdyp får det en til å tenke etter. Vi er om bord på et kraftig isgående fartøy, men vi innser at vi likevel blir liten i forhold til de massive isbergene som vi ser merker etter her.