Mandag kveld i nitiden forsvant kaien i Tromsø akterut og vi satte kursen nordover – mot Nordishavet! Dette er første forskningstoktet med F/F «Kronprins Haakon» og første fellestoktet for prosjektet Arven etter Nansen, som vi har jobbet mer enn fem år med å planlegge. Nå er vi underveis!

I laboratoriene om bord er det nå travelt med å rydde på plass utstyr og gjøre klart til de første prøvene tas inn. Vi har to døgn på oss til dette, før vi kommer til Hopendypet på 76 ˚N, der prøveinnsamlingen begynner. Selv er jeg med i en gruppe på seks forskere som skal ta oss av fisken som samles inn. Fisken skal måles, veies og tas diverse prøver av, blant annet for å kartlegge hva den har spist og hvordan den genetiske sammensetningen av bestanden er. Er for eksempel torsken som vi finner lengst nord mot iskanten genetisk lik torsken vi finner lenger sør, og viser den genetiske tilpasninger til de særegne miljøforholdene vi finner i ulike områder? Dette er kunnskap vi trenger for å forstå hvordan fiskebestandene tilpasser seg et klima i endring, med implikasjoner for hvordan vi bør tilpasse fiskeriene på en måte som opprettholder bestandenes evne til å takle endringene.

Se videoen av F/F «Kronprins Haakon»:

Det blåser en vestlig liten kuling, skipet duver tungt i bølgene og jeg tror ikke jeg er den eneste som har kjent behovet for et sjøsykeplaster bak øret. Jeg kjenner en stor respekt for de mange forskerne og sjøfolkene som gjennom mange år har gjennomført tokt for å overvåke tilstanden til fiskebestandene og de andre delene av økosystemet i Barentshavet. Dette har gitt lange tidsserier som ikke bare viser hvilke endringer som skjer men, som ved å analysere tidsseriene statistisk, også er med på å la oss forstå årsakssammenhengene bak endringene. Vi vet derfor en hel del om årsakene til de betydelige fluktuasjonene mellom år i de kommersielle fiskebestandene – kunnskap som er avgjørende for å forvalte økosystemet på en bærekraftig måte.

Mesteparten av denne kunnskapen er imidlertid basert på undersøkelser i de sørvestre og sentrale delene av Barentshavet, fordi sjøisen har gjort områdene lenger nord vanskelig tilgjengelig. En kan da stille spørsmål ved i hvilken grad kunnskapen er gyldig når fiskebestander så vel som fiskerier forflytter seg nordover etter hvert som klimaet blir varmere, til områder som til nå har vært lite undersøkt. Vi vet også lite om effektene av andre menneskelige påvirkninger i dette området, som forurensning fra petroleumsvirksomhet, skipstrafikk og turisme. Også disse aktivitetene forflytter seg nordover. F/F «Kronprins Haakon» er bygget for å kunne bryte seg vei gjennom metertykk is og gir dermed helt nye muligheter til å utforske områdene i nord – i forkant av andre menneskelige aktiviteter. Med å undersøke økosystemene i våre nordligste havområder nå, håper vi å legge til rette for en langsiktig bærekraftig forvaltning for framtiden.

Skrevet av Leif Christian Stige, forsker ved Universitetet i Oslo