Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.
De fleste legemidlene i avløpsrenseanlegget stammer fra vanlige husholdninger. Men noen få legemidler ble påvist hovedsakelig å komme fra sykehuset.(Foto: Ksenia Yakovleva / Unsplash)
Utslipp av legemidler fra sykehus kan skade miljøet
De renner ut med avløpsvannet fra sykehus. En norsk studie viser at vi mangler kunnskap om hvilke effekter slike utslipp har på livet i vann.
Forskerne undersøkte legemidler som slippes ut fra sykehus
til kommunalt avløpsnett, og i innløp og renset avløp fra avløpsrenseanlegg.
I det som er den største norske studien av sitt slag siden 2007, ble
det gjort analyser av 157 legemidler hvert kvartal over
fire år. Det skjedde i regi av sykehuset.
– Det meste av det vi bruker av legemidler, finnes igjen i avløpsvann. Mange av legemidlene er vanskelig nedbrytbare slik at de forblir i miljøet over tid, sier Merete Grung, forsker i NIVA.
De fleste legemidlene i avløpsrenseanlegget stammer i hovedsak fra vanlige husholdninger. Men noen få legemidler ble påvist hovedsakelig å komme fra sykehuset. Disse legemidlene er slike som ofte brukes ved et sykehus, som for eksempel røntgenkontrastmidler, bedøvelsesmidler og ulike antibiotikatyper.
Flere stoffer over grenseverdier
En risikovurdering avslørte at kvinnelige kjønnshormoner
(østron og østradiol) utgjorde den største miljørisikoen. Disse hormonene
finnes i noen legemidler. Men størstedelen av det vi finner i avløpsvannet, er
hormoner som kvinner i fertil alder skiller ut.
Også for det betennelsdempende middelet diklofenak ble det
påvist potensielle negative miljøeffekter. Diklofenak selges under navn som Voltaren og Voltarol.
– Diklofenak er et legemiddel som inntil 2021 ble solgt
uten resept. Det populære middelet er imidlertid nå på Vanndirektivets overvåkingsliste, og det er foreslått grenseverdier i vann. Det vil være viktig å
følge med på om bruken reduseres etter at det er innført reseptplikt, sier
Grung. Hun legger til at diklofenak i geleer fremdeles selges uten resept.
Noen av antibiotikaene forekommer også i høyere konsentrasjoner
enn det som regnes som giftig for organismer som lever i vannet. I tillegg kan det
utvikles antibiotikaresistens.
Forskerne følger også med på velkjente paracetamol, som er
det legemiddelet som selges i størst mengde i Norge. Det renses ofte i stor
grad. Likevel er det noen ganger over grenseverdien for å være giftig for organismer. Og dette er i utslippsvann fra et renseanlegg som er av de beste i Norge.
Uvisst hvor grensen går
Forskerne sier at de ikke vet sikkert hvor mye av visse
legemidler som er trygt for miljøet. Det mangler undersøkelser om hvor
giftige de egentlig er.
– Slam fra avløpsanlegg blir i noen grad brukt som
jordforbedring. Noen legemidler kan dermed havne i maten vår. Dette er én av
årsakene til at det er viktig med mer kunnskap for å forstå hvor mye avløpsvann
fra sykehus bidrar til miljøproblemer og om det er hensiktsmessig å innføre
spesielle rensesystemer for sykehusenes utslipp, sier Grung.
Ifølge NIVA-forskeren er denne studien også relevant i lys
av EUs nye avløpsdirektiv. Der kan det komme krav om forbedret renseteknologi
for å beskytte miljøet.
Grung understreker at det er viktig å
levere tilbake ubrukte legemidler til apoteket.
– Dersom du kaster legemiddelet i søppelet eller i do, vil
de havne i miljøet. Apoteket vil sørge for at legemidler forbrennes for å unngå
unødig forurensning av miljøet.
Det meste av det vi bruker av legemidler, finnes igjen i avløpsvann. Og mange av legemidlene er vanskelig nedbrytbare, slik at de forblir i miljøet over tid. Renseanlegg vil kunne fjerne noen av stoffene – men ikke alt.(Illustrasjon: Animasjonslandslaget / NIVA)
