På feltarbeid i Sandfjorden på sørsiden av Sørøya i Finnmark, ser NIVA-forsker Eli Rinde utover den kritthvite stranden, som det finnes så mange av her i området.

Det er kaldt septembervær, blåser friskt – men stranden Rinde befinner seg på, ser ut som den er hentet ut fra en reklame for en charterferie i langt sydligere strøk.

Det mange nok ikke vet, er at disse strendene består av det som en gang var rosa kalkalger. De danner naturtypen ruglbunn. Når algene dør, skylles de inn på strendene som hvit korallsand.

– Ruglbunner består av store ansamlinger korallignende klumper som dannes av ulike arter kalkalger. Disse ansamlingene danner en egen naturtype som har fått mange navn: ruglbunn, løstliggende kalkalgebunn og mergelbunn, sier Rinde.

Ruglbunner er ikke bare pene å se på, de er også viktig for det biologiske mangfoldet. Naturtypen huser et mangfold arter og er matfat og ynglekammer for enda flere.

Lite kjent – lite vern

Rinde og hennes team har i flere dager undersøkt de store ruglbunnene ved Sørøya og Seiland i Finnmark. Tidligere har de gjort undersøkelser i Trøndelag, Nordland og Troms.

Også på verdensbasis finnes det mye ruglbunn, anslagsvis utrolige 4,12 millioner kvadratkilometer. Det er mer enn tropiske korallrev og mange andre godt studerte leveområder ved kyst til sammen.

Rinde har forsket på ruglbunn i en årrekke og er av dem som vet mest om naturtypen.

Dessverre er det ikke så mange som henne – og det er nettopp det som er ett av ruglbunnens problemer: At det er omtrent ingen som kjenner til dem, heier på dem – eller verner dem.

Tross naturtypens utbredelse og viktige rolle i økosystemet ved kysten, har de fått langt mindre oppmerksomhet enn andre artsrike kystøkosystemer, som korallrev, tareskoger og ålegrasenger.

– Ruglbunner har ikke blitt systematisk kartlagt i Norge. Man vet derfor lite om utbredelsen, utover at de er nokså sjeldne i sør, men mer vanlige i nord, sier Rinde.

– Selv om det er gjort noen undersøkelser av ruglbunner i norske kystområder, er det fortsatt store kunnskapshull. Det gjelder både hvor den finnes, hvilke kalkalgearter som danner naturtypen i ulike regioner, hvilke arter som lever i naturtypen og hvor gamle ruglbunnene i Norge kan være, sier hun.

– Vi må snakke om ruglbunner

Så hvorfor skal vi bry oss om ruglbunn? Først og fremst fordi de er såkalte «hotspots» for biologisk mangfold og viktige leveområder for mange dyr; de fleste små og tilpasset både overflaten og en tilværelse inne i den tredimensjonale strukturen.

– Ruglbunn kan dermed tenkes å ha tilsvarende økologiske funksjoner som tareskog og ålegrasenger. De kan være viktige for opprettholdelse av det biologiske mangfoldet ved norskekysten, sier Rinde.

Ruglbunners betydning som oppvekstområde for fisk, krabbe og skjell er også beskrevet for andre kystområder enn de norske. Det viser at naturtypen kan støtte og opprettholde økosystemtjenester langs kysten, for eksempel kommersielle fiskerier.

Ifølge forskeren fungerer ruglbunner som «frøbanker». De kan forsyne og reparere skadede økosystemer. De kan også være tilfluktssteder for arter som blir utsatt for et akutt eller kronisk miljøstress. 

Disse egenskapene er med å styrke motstandskraften til økosystemene ved kysten mot forstyrrelser.

«Joker» i kampen mot klimaendringer?

Enda mer forbløffende er ruglbunnens mulige betydning i kampen mot klimaendringene. 

Både de rosa og levende kalkalgene og de hvite og døde ruglklumpene kan nemlig spille en viktig rolle for klodens evne til å motvirke klimaendringer ved å lagre karbon.

– Døde ruglklumper er en viktig komponent i de hvite strendene i Nord-Norge. Der danner de et karbonlager både på stranda og lenger opp på land, der strandkanten gikk tidligere. Dette skyldes at de døde ruglklumpene skylles inn mot land og avsettes der, sier Rinde.

En rosa «skattkiste»

Tross sin økologiske og økonomiske betydning er én av konklusjonene til Rinde og hennes forskerkollegaer at store kunnskapshull hindrer vår evne til å bevare og forvalte ruglbunner effektivt. 

Rinde tror dette er en stor utfordring.

– Det man ikke kjenner til, er vanskelig å bevare, sier hun.

– Sett i lys av de mange truslene ruglbunner står overfor, som forurensning, overfiske og klimaendringer, er selve naturtypen og dens funksjoner i fare, advarer forskeren.

Rinde har et håp om at økt kunnskap og forståelse vil inspirere til tiltak som kan føre til at ruglbunner blir bedre bevart.

– Ruglbunner er en delvis ukjent, rosa skattkiste med et rikt mangfold av arter med viktige økologiske roller. Mer kunnskap og forståelse om naturtypen vil være et viktig skritt for å beskytte våre kystøkosystemer mot ytterligere nedbrytning, sier hun.

Referanse:

Fernando Tuya mfl.: Levelling-up rhodolith-bed science to address global-scale conservation challenges. Science of The Total Environment, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2023.164818

Trenger mer kunnskap

I en fersk publikasjon peker forskere på misforholdet mellom behovet for global bevaring av ruglbunner og kunnskapen som kreves for å forvalte dem effektivt.

Her er det forskerne mener det er spesielt viktig å vite mer om:

• Utbredelse
• Biologisk mangfold
• Rolle for andre arter og naturtyper
• Bidrag til karbonlagring
• Sårbarhet mot menneskelige påvirkninger, havoppvarming og forsuring
• Grad av beskyttelse og inkludering i bevaringsplaner

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?

• 

  Utslipp av legemidler fra sykehus kan skade miljøet

• 

  Oslofjorden er blitt både kaldere og mer grumsete etter ekstremværet «Hans»

• 

  Forskere vil ha global database for bildekk for å redusere forurensning

• 

  Byfisken trives bedre om det er trær langs elver og bekker

• 

  Nitrogen forurenser mer enn antatt

• 

  Hjelp til selvhjelp for tareskogen

Les flere saker fra NIVA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER