Hva gjør alle grafene og diagrammene med nyhetene vi leser på nettet eller ser på TV? Blir de mer forståelige og troverdige? Blir du klokere av de visuelle figurene? Eller oppfatter du dem mest som pynt?

Av Martin Engebretsen

Velkommen til vår blogg om bruken av datavisualisering i samfunnet!  Bak bloggen står en forskergruppe på ni personer som skal jobbe sammen i tre år med å utforske ulike sider ved denne spesielle måten å kommunisere på – gjennom grafer, diagrammer, interaktive kart og liknende.

Hvordan fungerer de egentlig, disse (ofte) fargerike grafiske fremstillingene, og hvordan påvirker de kommunikasjonen vår? Og hvordan kan vi lære å lese dem på en både nyttig og kritisk måte? Slike ting spør vi om i prosjektet vårt. Bloggen kommer til å bli oppdatert jevnlig, og vi i prosjektgruppa vil bytte på å skrive. Har du lyst til å vite mer om forskningsprosjektet, kan du ta en kikk på nettstedet vårt: indvil.org. 

Et eget «språk»

Hva er det som er så interessant med grafer og diagrammer, eller det vi med et samlebegrep kaller datavisualiseringer? Slike grafiske fremstillinger av statistikk og andre typer talldata, kommuniserer på en helt annen måte enn hva eksempelvis ord og fotografier gjør. Noen mennesker er fortrolige med x- og y-akser, med linjer og søyler og fargerike kakediagrammer. Andre hopper raskt videre når de kommer til slike uttrykk. Disse uttrykkene utgjør faktisk et eget «språk», med egne «grammatikker» og «vokabularer», og det krever trening å bli en kyndig bruker av dem – enten man befinner seg på avsendersiden eller mottakersiden.

Dette språket er langt mindre utforsket enn verbalspråket vårt, og få har fått noen grundig opplæring i det på skolen. Likevel ser vi at datavisualiseringer får en stadig større plass på viktige samfunnsarenaer –  blant annet i nyhetsmediene, i offentlig informasjon og på mange arbeidsplasser. Årsaken til dette er blant annet at mengden av tilgjengelige data øker veldig raskt. Bare tenkt på hvordan nett-trafikk, økonomiske transaksjoner, helsedata (har du kanskje en skritt-teller på armen nå?), sportsresultater, trafikkdata osv. automatisk blir registrert og lagret i form av mer eller mindre systematiserte datasett. Skal vi ha noen nytte av disse dataene, må de fremstilles i en lesbar form. For de fleste betyr det at de må visualiseres, de må få et grafisk uttrykk.

Interaktive visualiseringer

Til å visualisere talldata brukes stadig mer avanserte, men samtidig mer brukervennlige digitale verktøy. Det betyr at mange flere er i stand til å lage datavisualiseringer i dag enn for bare få år siden. Det betyr også at datavisualiseringene du i dag finner for eksempel i nyhetsmediene, kan være ganske så kreative i form og uttrykk. I tillegg kan de være interaktive, slik at du selv kan gå inn og utforske datasettene. Illustrasjonen under viser en slik interaktiv datavisualisering, der VG inviterer deg til å undersøke hvor mange ganger toget var forsinket på akkurat din stasjon i en bestemt periode, og hva årsaken var til hvert enkelt togstopp.

Å øve opp et kritisk blikk

Hva gjør slike fremstillingsformer med en sjanger som nyhetene? De kan utvilsomt bidra til å sette dagens hendelser inn i en større sammenheng ved å vise utvikling over tid, eller hva som er mest normalt eller unormalt. Det er mye lettere å avdekke et mønster når vi studerer statistikk i visualisert form. Samtidig kan datavisualiseringer også lett brukes til å manipulere med, siden de som lager visualiseringen må ta stilling til en rekke spørsmål underveis i prosessen.  Hvilke data skal vi inkludere? Hvilken farge skal vi gi de ulike søylene i søylediagrammet? Hvor store skal vi gjøre intervallene på x- og y-aksen i linjediagrammet? Det siste spørsmålet påvirker for eksempel hvor bratt en kurve virker, og dermed hvorvidt leseren opplever en endring som stor eller liten.

Alle disse valgene inngår i en prosess som er lite synlig for oss som møter visualiseringen for eksempel i en nettavis. Og det er uansett lett å glemme den siden av saken, siden produktet i seg selv virker så objektivt og overbevisende. Et søylediagram er vel bare – sant? 

Møter du datavisualiseringer i din hverdag – på skolen, på jobb eller når du leser nyheter? Eller bruker du dem når du selv skal legge frem noe materiale for andre mennesker? I så fall er du velkommen til å følge med på bloggen vår, og på Facebook-siden med samme navn. Begge steder er det også fullt mulig å stille spørsmål eller komme med kommentarer. Alle vil få svar!