Skrevet av Elise Seip Tønnesen

To unge gutter sitter bøyd over pc-en. De skal løse en oppgave om befolkningsutvikling i samfunnsfag, og bruker nettstedet Gapminder (https://www.gapminder.org/tools ) til å finne svar og sammenhenger. I første omgang utforsker de verktøyet slik det er satt opp for å vise forholdet mellom gjennomsnittsinntekt og forventet levealder. De kjører gjennom en animasjon av utviklingen fra 1800 til i dag:

• De gule er Europa
• Det går dårlig med Afrika
• Jeg skjønner ikke – denne her spretter opp og ned. Oi, hva skjedde der?
• Det var andre verdenskrig.
• Nei, første verdenskrig
• Og nå er vi på andre
• Oi, det er som en trampoline

Guttene kjører gjennom animasjonen nærmest som et spenningsdrama. De merker seg radikale endringer, først og fremst i levealder, og prøver å kople dem til kunnskap de har om historien i de aktuelle landene. De ser bl.a. på endringer som følge av verdenskrigene, av børskrakket i 1929 og av Røde Khmer-regimet i Kambodsja på 1970-tallet. I denne fasen bruker de altså Gapminder som læringsressurs til å bekrefte og utdype det de allerede vet.

Big data er på full fart inn i skolen, og for å bruke dem, må elevene lære å lese grafiske framstillinger. Som en del av INDVIL-prosjektet undersøker vi hvordan elever i videregående skole leser slik statistikk, hva de kan lære av det, og hva som kan hindre dem i å lære av det. Det dreier seg om en spesialisert form for lesekompetanse som forutsetter kunnskap om statistikk, og om visuelle konvensjoner for hvordan grafer settes opp.

Læreplanen i samfunnskunnskap ser på elevene som forskerspirer. De skal bl.a. gjøre digitale søk, og drøfte sammenfallende og motstridende informasjon. Her holder med andre ord læreplanen fram en våt drøm om kritiske, selvstendige og nysgjerrige lesere, som har tilgang til uendelige mengder informasjon gjennom digitale kilder.

Men fungerer det i praksis? Samfunnsfaglærere vi har snakket med, sier at noen få elever i hver klasse har potensiale til å lese slike kilder og bruke dem aktivt. På den andre siden er det en del elever som aldri kommer i gang med å lese grafene, fordi de ikke forstår poenget. Og så har vi det store flertallet midt imellom, som trenger et stramt opplegg fra læreren for å stille relevante spørsmål til grafene og finne interessante svar. 

Vi fikk være med inn i klasserommet til en av disse lærerne, der vi kunne følge elevenes leseprosess på nært hold ved å gjøre opptak av skjermen de arbeidet på, og av samtalen mellom to og to elever som samarbeidet om oppgavene. Oppgaven la opp til at de først skulle gjøre seg kjent med boblediagrammet til Gapminder som vi har vist skjermdump av ovenfor. Deretter skulle de gjøre noen konkrete søk som læreren hadde definert, og tolke dem. Og til slutt fikk de frihet til selv å velge problemstilling og land.

De to guttene som vi har brukt som eksempel, jobber konsentrert med oppgavene i ca. 40 minutter. De er viderekomne elever som har valgt samfunnsgeografi som programfag. I observasjonene våre kan vi notere flere tegn på gode leseprosesser:

• De formulerer forventninger til hva grafen vil vise, og aktiverer på den måten sin forforståelse
• De kopler bakgrunnskunnskap til informasjon de finner i grafen
• De forklarer fagbegreper for hverandre
• De går tilbake og undersøker nøyere når de kommer over informasjon som overrasker dem

Men de kunne lært mer om de hadde utnyttet potensialet på nettsiden fullt ut. De tar for eksempel ikke i bruk videosnuttene rett nedenfor grafen de studerer, der Hans Rosling gir en kort innføring i hvordan grafen kan leses. Og selv om de registrerer at læreren bruker begrepet «logaritmisk skala» i oppgaven, spør de ikke hva det betyr.

Avsporing

Mot slutten er det en liten glipp som fører dem på ville veier. De får beskjed om å endre verdien på aksene i grafen. Læreren ber dem undersøke hvordan barnedødeligheten har utviklet seg gjennom historien, og da må de velge «Time» på x-aksen og «Child mortality» på y-aksen. Men de finner ikke ut hvordan de kan skifte verdier på aksene (se blå innsirkling nedenfor). I stedet prøver de å bruke søkefeltene til høyre i grafen (sirklet inn med rødt i grafen t.v.). Dermed markerer de barnedødelighet ved fargen på boblene, slik at kalde farger som blått og grønt viser lav barnedødelighet, og varme farger mot rødt viser høy barnedødelighet. Grafen de får fram (t.v. under) kan vanskelig leses intuitivt. Når de skal svare på spørsmålet sier de først «I USA og Norge har spebarnsdødeligheten utviklet seg stabilt oppover.» Men han som skriver ned svaret, retter det til «I USA og Norge har spebarnsdødeligheten utviklet seg stabilt i en positiv retning». Slik korrigerer de svaret ut fra sin bakgrunnskunnskap, men ikke ut fra lesingen av grafen. Hadde de endret verdiene på aksene, ville de fått opp grafen til høyre under, der det er lett å følge utviklingen for de tre landene de skulle sammenligne, og der en negativ variabel som barnedødelighet logisk nok går nedover, og ikke oppover, når levekårene bedres.

Jeg har lenge interessert meg for leseopplæring, og i mine gjemmer har jeg en liste over hva den svenske leseforskeren Ingvar Lundberg mente karakteriserte dårlige lesere. To av dem kan passe godt på dette eksemplet: En leser som ikke oppdager at han ikke forstår, og ikke stiller spørsmål, lærer ikke noe nytt av lesingen. Skal dagens elever leve opp til læreplanens ambisiøse mål om å lese statistikk for å se sammenhenger og stille kritiske spørsmål, må de forstå hva de ikke kan eller forstår, og lære hvordan de kan finne ut av det.