Noen forskere tror dette kan føre til ny behandling for ufrivillig barnløshet, mens andre mener slik behandling er så risikabel og etisk problematisk at den aldri vil bli tillatt for mennesker.

Av Elisabeth Larsen, seniorrådgiver, Bioteknologirådet

Det har lenge vært en snakkis i forskningsmiljøene: Hvem blir de første som lager befruktningsdyktige egg på laboratoriet? For få dager siden sprakk nyheten om at det har skjedd.  

Japanske forskere har tatt en liten bit fra halen til en mus, og omprogrammert cellene til å bli såkalt pluripotente stamceller, som har potensiale til å bli til alle typer celler i kroppen, unntatt morkake. I 2012 ble det vist at pluripotente stamceller kan implanteres i eggstokken til mus og danne modne egg.  Nå har forskere tatt dette et langt skritt videre ved at hele prosessen med å lage modne egg foregår på laboratoriet. Etter å ha omprogrammert hudcellene til pluripotente stamceller, implanterte forskerne disse stamcellene inn i eggstokkvev som ble dyrket på laboratoriet. Cellene utviklet seg deretter til modne egg. Da eggene ble befruktet og satt inn i en surrogatmus, ble det født levedyktige museunger tre uker senere. Dette er første gang levende avkom er født etter bruk av egg som er laget og befruktet i et laboratorium. Disse avkommene har senere også fått egne barn. Studien ble publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Nature.

Det er imidlertid langt frem før man eventuelt vil vurdere å gjøre dette på mennesker. Bare tre prosent av museeggene resulterte i friske avkom. Da forskerne brukte vanlige egg som ble befruktet, ga 60 prosent av eggene friske avkom. Noe av årsaken var at en stor andel av de de kunstige museeggene inneholdt alvorlige kromosomfeil. Men museungene som vokste opp var normale og tilsynelatende friske.

Selv om man ikke kommer til å lage befruktningsdyktige egg av hudceller fra kvinner med det første, er denne studien viktig. Det gir kunnskap om hvordan stamceller utvikler seg til modne egg, og kan gi økt forståelse for hvorfor noen kvinner ikke blir gravide.

Men dette setter også i gang en etisk debatt. Hvis man kan ta hudceller fra en hvilken som helst kvinne og lage befruktningsdyktige egg, kan man i teorien lage utallige egg fra kvinner som for eksempel har høy IQ eller en bestemt type utseende, og selge disse til par som ønsker donoregg. For mange skaper slike muligheter bekymring for at dette kan bli starten på en utvikling hvor man i stadig større grad bruker egg med bestemte genetiske egenskaper til assistert befruktning. Dette kan lede i retning av det enkelte kaller «designerbarn», hvor man prøver å påvirke stadig flere av de kommende barnas arvelige egenskaper før fødselen, også ved bruk av genredigeringsmetoder som den mye omtalte CRISPR-metoden.

I kjølevannet av den japanske forskningsartikkelen har også flere forskere uttalt til Nature at de aldri tror metoden vil brukes på mennesker, fordi risikoen for sykdom i barnet som fødes er for høy.

Selv om skepsisen er stor i flere miljøer, er det andre som tror dette kan være et første steg for å utvikle en metode som kan hjelpe flere ufrivillig barnløse kvinner til å bli gravide. Før det blir aktuelt å vurdere å ta metoden i bruk på mennesker må det imidlertid gjennomføres langt mer forskning og en omfattende etisk debatt.