Tid for likebehandling av don­orer

Både kvinner og menn kan i dag donere kjønnsceller. Men bioteknologiloven forskjellsbehandler egg- og sæddonorer - samt barna de blir opphav til.

Hva er det som gjør at helt vanlige celler blir til kreftceller?

Hvordan kan vi bruke kunnskap om kreftceller i behandling og forebygging av kreft? Og hvordan kan vi bruke kunnskapen for å gi pasientene et bedre liv, etter behandlingen er ferdig?

Halvsøsken med donor bør kunne finne kvarandre

Då Bioteknologirådet blei bedd om å evaluere bioteknologilova, var det eit spørsmål som blei trekt fram spesielt: Bør personar som er blitt til med donert sæd eller egg få informasjon om andre som har blitt til med sæd eller egg frå same donor?

Plast som hører hjemme i havet

Katharina Nøkling-Eide fikk sjokk av all plasten som var skylt opp på stranden da hun som marinbiologistudent besøkte Svalbard i 2017. Nå er hun doktorgradsstipendiat og lager plast som hører hjemme i havet.

Bioteknologi, biotrusler og kunstig intelligens

Bioteknologi kan redde liv. Men den samme teknologien kan også brukes til å ta liv. I kombinasjon med kunstig intelligens – som kan analysere enorme mengder data om ditt, mitt og andre organismers DNA –står verden nå overfor helt nye biotrusler.

Fosterdiagnostikk og abortgrensen

Tradisjonelt har abortdebatten handlet om fosterets moralske status og hvor sent i svangerskapet den gravide selv kan velge om hun vil ta abort. Med nye metoder innen fosterdiagnostikk har det kommet et nytt moment inn i debatten: fosterets genetikk.

Reprogrammerte bakterier med inne­bygget virussikring

En forskningsgruppe i USA tror at de kan ha laget den første bakterien som ikke lar seg angripe av noe kjent virus.

Genteknologiloven må moderniseres – men hvordan?

Da Bioteknologirådet ble opprettet i 1991, var det med et tydelig mandat: Å bidra til at vi fikk den viktige debatten om hvordan bioteknologi og genteknologi skal brukes til det beste for mennesker, samfunn og miljø/natur. En debatt basert på kunnskap om teknologien, hvilke muligheter den gir og hva bruk av teknologien kan føre til.

Første drap løst med internasjonale DNA-databaser

Drapet på språkforsker Knut Kristiansen er den første saken hvor norsk politi har tatt i bruk og løst en drapssak ved hjelp av internasjonale slektskapsdatabaser.

Hvor går grensen?

Og hvorfor går den akkurat der? Gjennom bioteknologiloven og genteknologiloven har vi i Norge satt grenser for hva som skal være tillatt, og hva som ikke skal være tillatt, ved bruk av bioteknologi.

Genredigert mat – hva mener Ola og Kari Nordmann?

Vi spurte 2016 mennesker om hva de mener om genredigert mat. Her er svarene vi fikk.

Hvordan reguleres bioteknologi i Norden?

En ny rapport over lovverk innen bioteknologi i de nordiske landene viser at Norge i dag er det mest restriktive landet og Danmark det mest liberale. De viktigste forskjellene er innen assistert befruktning. Med Frp i opposisjon kan dette endres.

Kraftig summing rundt genmodifisert mygg i Brasil

Kan forsøk med genmodifisert mygg for å kjempe mot farlege tropesjukdommar gje ein meir robust lokal mygg? Sidan i fjor haust har debatten om påstandar i ein forskingsartikkel sett sinna i kok.

På jakt i drage-DNA

DNA til verdens største øgle, komodovaranen, er kartlagt. Det forskerne fant, forklarer mange av dens fryktinngydende egenskaper.

Genmodifisert potteplante renser innelufta for skadelige stoffer

Grønne planter er bra for inneklima, heter det. Nå har amerikanske forskere gått lenger og laget en genmodifisert stueplante som kan rense bort helseskadelige stoffer.

Mitt liv som mus

Drømmer du om et liv uten sykdom, å være sprek uten trening, evig ungdom og at høy alder ikke er til hinder for å få barn? Da skulle du ha vært mus.

To hunnmus har fått barn – hvordan var det mulig?

Kinesiske forskere har vist at to hunnmus kan få museunger sammen. Betyr det at vi snart kan få barn uten menn?

Aper klonet - hvordan lyktes de?

Vil tillate genredigering av embryoer for sykdomsforebygging

Vil flytte grensene for embryoforskning

GMO for mindre CO2

Forskere har laget befruktningsdyktige museegg i laboratoriet

Tror på CRISPR-mat innen fem år