Hurra! Verdens vaksinedag for dyr

Vaksiner redder utallige liv, også blant dyr. Men noen vaksiner gjør at de vaksinerte dyrene regnes som genmodifiserte, slik at produksjonen underlegges et strengere regelverk.

Av Elisabeth Larsen

20. april er verdens vaksinedag for dyr. Det er verdt å feire, for akkurat som mennesker rammes dyr av en rekke smittsomme sykdommer. En av de beste måtene å forebygge sykdom på i dyret er å skape immunitet ved vaksinasjon. Ved å gi dyret en liten del av for eksempel en bakterie som skaper sykdom, så liten at det ikke fører til sykdom hos dyret, men nok til at immunforsvaret reagerer, blir dyret motstandsdyktig mot akkurat denne bakterien. I dag finnes over 100 dyresykdommer som vaksiner kan beskytte mot, og verdens vaksinedag for dyr er et initiativ for å sette søkelys på utviklingen av vaksiner for dyr.

 

Norge var først ute

I Norge er vaksiner mot fiskesykdommer viktig. Etter oljenæringen kommer fiskeri- og havbruksnæringen som vår viktigste eksportnæring, og takket være vaksiner er bruken av antibiotika  i norsk oppdrettsnæring lav. Bare 0,5­–1% av oppdrettsfisken får antibiotika.

På slutten av syttitallet var Hitra-sykdom en fryktet bakteriesykdom i laks i norske oppdrettsanlegg. Sykdommen forårsaket at tusenvis av fisk døde i oppdrettsanlegg på Hitra, derav navnet. Etterhvert spredte sykdommen seg til fiskeoppdrettsanlegg over hele landet. Hitra-syken førte til massedød og store økonomiske tap, og behandling med antibiotika var lite effektivt. Lenge trodde man ikke det var mulig å utvikle vaksiner til fisk. Men norske forskere klarte å utvikle en vaksine mot Hitra-syken som kom på markedet i 1987, og den viste seg å være 95 prosent effektiv mot sykdommen. Etter det begynte ballen å rulle, og siden den gang har flere titalls vaksiner mot ulike fiskesykdommer kommet på markedet.

 

DNA-vaksiner: Genmodifiserte dyr?

Men det er ikke alle sykdommer man har klart å utvikle vaksiner mot. Spesielt virus er vanskelig å få has på ved hjelp av vaksiner. Et nytt tilskudd på vaksinefronten er DNA-vaksiner, en vaksine som består av DNA som sprøytes inn i dyret.  DNA-vaksiner har store muligheter, og mange har stor tro på at disse vaksinene kan være mer effektive mot spesielt virus enn tradisjonelle vaksiner.

En spesiell problemstilling ved DNA-vaksiner er imidlertid at dyret som vaksineres, blir definert som en genmodifisert organisme etter vaksineringen, siden det har fått tilført fremmed DNA i kroppen. En konsekvens av dette er at et mye strengere regelverk gjelder for produksjon av dyret. I tillegg  må den vaksinerte fisken merkes som genmodifisert . Disse kravene kan påvirke viljen både til å utvikle DNA-vaksiner og til å bruke slike vaksiner på fisk.

 

Hva er forskjellen på DNA-vaksiner og rekombinante virusvaksiner?

Rekombinante virusvaksiner består av DNA som er pakket inn i et virus. Virus er som kjent flinke til å komme seg inn i celler, og viruset transporterer DNA-et i vaksinen inn i dyrecellene. Biologisk sett er det små forskjeller på en rekombinant virusvaksine og en DNA-vaksine, men lovverket regulerer dem helt forskjellig. Rekombinante virusvaksiner defineres som legemidler, og derfor defineres ikke dyr som får rekombinant virusvaksine, som genmodifisert. Hester i Norge vaksineres jevnlig med en rekombinant virusvaksine mot influensa, kalt ProteqFlu. Disse hestene blir ikke definert som genmodifiserte. Rabies er også nesten utryddet i Vest-Europa ved bruk av en rekombinant virusvaksine som inneholder stoffer som gjør rev motstandsdyktig mot rabies.

 

Nye definisjon av DNA-vaksinerte fisk?

Bioteknologinemnda (som nå har skiftet navn til Bioteknologirådet) har ved to anledninger (2003 og 2010) bedt Miljøverndepartementet om å ikke definere dyr som får DNA-vaksine som genmodifiserte. Den gangen sa Bioteknologinemnda at det er viktig å få de mest effektive og sikreste vaksinene på markedet, og  advarte mot at utviklingen av DNA-vaksiner ville stoppe opp.  Men fremdeles definerer myndighetene DNA-vaksinerte fisk som genmodifiserte. Bioteknologirådet skal neste uke nok en gang diskutere hvordan reguleringen av DNA-vaksinerte dyr bør være og en uttalelse vil komme senere i år.