Britiske forskere ønsker å studere embryoer som er mer enn 14 dager gamle. I et fullsatt auditorium i London denne uka gikk startskuddet for det som kan bli en omfattende og etisk sensitiv debatt.

Av Sigrid Bratlie Thoresen, seniorrådgiver, Bioteknologirådet

Det er i stor grad et mysterium for oss: Hva skjer i et menneskeembryo etter at det har festet seg i livmorveggen rundt en uke etter befruktning? Frem til nå har ikke forskerne hatt mulighet til å undersøke dette, siden de ikke har hatt metoder for å holde embryoene i live lenger enn omtrent en uke i laboratoriet.

Tidligere i år lyktes imidlertid to forskningsgrupper for første gang å dyrke menneskelige embryoer i laboratoriet i 13 dager. Embryoene var til overs etter assistert befruktning, og ble donert til forskning. Forskerne mener selv de kunne holdt dem i live lenger, men valgte å avslutte forsøkene fordi de fleste land ikke tillater å forske på embryoer etter at de er to uker gamle.

Endret regulering

Når den teknologiske utviklingen nå har tatt igjen reguleringen, tar flere forskere til orde for å utvide toukersgrensen for embryoforskning til opp mot 28 dager. Argumentet er at de mener kunnskapen en slik utvidelse kan gi oss om blant annet spontanabort og livets utvikling i de tidlige fasene, vil oppveie de etiske innvendingene.

Stiftelsen Progress Educational Trust avholdt et debattmøte om de teknologiske og etiske sidene ved dette spørsmålet i London 7. desember, med deltakere blant annet fra forskningsinstitusjoner, myndighetene, og interesseorganisasjoner. Og selvsagt fra Bioteknologirådet, som gir råd til den norske regjeringen i spørsmål om bruk av bio- og genteknologi. Utviklingen i Storbritannia kan nemlig få betydning for hvordan slike spørsmål håndteres andre steder i verden.

Hvor kommer 14-dagers-grensen fra?

Embryoforskning ble første gang gjenstand for intens debatt på 1970- og 1980-tallet, like etter at verdens første barn født etter befruktning utenfor kroppen (IVF) ble født i 1978. Det ble etter hvert tydelig at man var nødt til å drive forskning på embryoer for å kunne tilby britiske par IVF-behandling. I Storbritannia ble det nedsatt en komité for å utrede hvordan slik forskning skulle lovreguleres. Arbeidet ble ledet av Baronesse Mary Warnock. Det ble i rapporten foreslått å åpne for slik forskning i opptil 14 dager etter befruktning, og dette ble nedfelt i det britiske lovverket i 1990. Da Norge åpnet for forskning på embryoer i 2007, satte man også her grensen på 14 dager etter befruktning.

Det er ulike argumenter for å velge 14 dager som grense. På dette tidspunktet dannes den såkalte primitivstreken, som er første synlige trinn i organdannelsen og begynnelsen på danningen av ulike celletyper. Det har også blitt argumentert med at et embryo ikke kan anses som et individ før dette tidspunktet, fordi det inntil da fortsatt kan dele seg til to individer, eller to embryoer kan smelte sammen til ett. Det er også helt sikkert at det ikke foregår noen nerveaktivitet disse første to ukene.

Men denne 14-dagersgrensen var aldri ment å gi noe definitivt svar på embryoets moralske status, ei heller å definere en presis biologisk milepæl. I virkeligheten er tidspunktene for de ulike utviklingsstadiene under fosterutviklingen flytende. Grensen ble snarere satt som en politisk avgjørelse – det var helt nødvendig å ha en klart definert grense for at forskning på overtallige befruktede egg i det hele tatt skulle kunne tillates. De færreste kan se eksakt når et embryo har nådd et visst stadium i utviklingen, men alle kan telle til 14. Og det var praktisk å regne i hele antall uker, sa Mary Warnock på møtet.

Nyttig kunnskap

Under møtet fortalte Magdalena Zernicka-Goetz fra Universitetet i Cambridge om mulighetene som kan åpne seg ved å åpne for å studere hva som skjer i de første kritiske ukene av fosterutviklingen. Mellom 30 og 70 prosent av embryoer som lages ved assistert befruktning fester seg ikke i livmorveggen. Ved å utvide 14-dagersgrensen kan vi blant annet forstå mer om hvorfor mange graviditeter ender i spontanabort, og hva som skal til for å øke suksessraten for assistert befruktning. I tillegg skjer den grunnleggende organiseringen av kroppen i perioden etter de to første ukene. Vi har foreløpig svært begrenset kunnskap om hvordan dette foregår i mennesker.

Andre innleggsholdere understreket at vi også kan lære mye om for eksempel genetiske eller nevrologiske sykdommer, som ofte starter i de første ukene av fosterutviklingen, eller om hvordan friske organer utvikler seg. Men å flytte på 14-dagers-grensen er ikke ukontroversielt. Og debatten er ikke ny.

Over grensen?

Under debatten i London tok Warnock til orde for at 14-dagers grensen bør beholdes. Ikke fordi hun var uenig i sak med forskerne som vil utvide grensen, men fordi hun mente man risikerer at regelverket snarere strammes inn dersom det åpnes for en slik debatt.

Noen synes likevel det nå er på tide å åpne for en diskusjon om å utvide forskningsperioden opp mot 28 dager. Dette vil gjøre at vi kan lære mer om hva som skjer i denne neste, kritiske fasen av fosterutviklingen, argumenterer de. Det ble tydelig under debatten at mange har en pragmatisk tilnærming: Hvilket nivå av nytte kreves for at det skal være samfunnsmessig og politisk vilje til å flytte grensen?

Andre mener imidlertid at nytten ved forskning på embryoer ut over 14 dager uansett ikke vil være stor nok til å forsvare de etiske betenkelighetene. Noen anser det også, av religiøse eller andre etiske årsaker, som prinsipielt galt å forske på embryoer, uavhengig av hvor lang tid som har gått etter befruktning. Flere av disse er bekymret for at vi ved å løsne på regelverket er på vei nedover et skråplan hvor lovverket stadig liberaliseres i takt med teknologiske fremskritt.

Pragmatisme og prinsipper

Debatten må derfor gi rom til både pragmatisme og prinsipper: Hvordan kan verdien av ny kunnskap måles opp mot etiske problemstillinger knyttet til metodene for å oppnå kunnskapen? Finnes det etiske grenser vi absolutt ikke kan krysse, og hvilke kriterier skal i så fall være bestemmende? På hvilket tidspunkt får embryoet en moralsk status som ikke kan krenkes?

Fra et biologisk perspektiv er bevissthet og følelser egenskaper som oppstår mye senere i utviklingen enn det som nå debatteres, men biologi er ikke det eneste perspektivet i debatten. Det vil være viktig å forankre bestemmelsene også i politiske, sosiale og moralske prinsipper. Det var mange ulike meninger under debatten i London, og ingen konklusjon ble nådd. Diskusjonen om 14-dagersgrensen kommer til å fortsette både i Storbritannia og andre land.