Genredigering av embryoer bør tillates for forskning, men foreløpig er det uansvarlig å la noen bli gravide med slike embryoer, mener ledende forskere og etikere.

Av Hallvard Kvale

Flere hundre av verdens fremste forskere og etikere møttes nylig i Washington for å diskutere etiske retningslinjer for redigering av menneskegener. Bakgrunnen for møtet var at nye og forbedrede teknikker for å redigere arvestoffet til mennesker, særlig den såkalte CRISPR-Cas9-metoden, åpner for billigere, enklere og mer målrettet redigering av DNA.

Dette antas å få stor betydning for medisinsk forskning og behandling, men reiser også noen grunnleggende etiske spørsmål om hva metoden kan og bør brukes til.

Arvelig genredigering

Et av de viktigste spørsmålene som ble diskutert på møtet, som hadde navnet International Summit on Human Gene Editing, var om det er etisk og vitenskapelig forsvarlig å tillate genredigering av kjønnsceller (sæd- og eggceller) og embryoer. Ved hjelp av slik genredigering kan man i teorien kurere enkelte arvelige sykdommer hos barn før de blir født. Men endringene vil gå i arv og påvirke alle framtidige generasjoner, og foreløpig vet vi lite om de langsiktige konsekvensene av slik behandling.

En kinesisk forskergruppe ble tidligere i år den første til å publisere en vitenskapelig artikkel om forsøk med genredigering av embryoer. Forskningsresultatene viste at metoden de brukte ennå ikke er presis og sikker nok for bruk på pasienter. En gruppe forskere i Storbritannia har søkt om å få genredigere embryoer for å forske på de første fasene av fosterutvikling.

Les også: På vei mot det genmodifiserte mennesket?

Fire grunnprinsipper

Da møtet i Washington ble avsluttet på torsdag, offentliggjorde organisasjonskomiteen en uttalelse med fire grunnprinsipper for genredigering av menneskelig arvemateriale i forskning og behandling:

• Komitemedlemmene uttaler at bruk av genredigering til medisinsk behandling i kroppsceller, hvor endringene ikke går i arv, gir lovende og verdifulle muligheter. Det foregår for tiden svært mye forskning på slik behandling, blant annet mot mange ulike former for kreft.
• De mener at det er uansvarlig å gjennomføre medisinsk behandling med genredigerte kjønnsceller og embryoer før uavklarte spørsmål om sikkerhet og effektivitet er besvart og det er bred samfunnsmessig enighet om bruk av metoden.
• De understreker at «intensiv» forskning trengs, både for å utvikle redigeringsteknikkene og å forstå mulige fordeler og risikoer ved bruk av dem til medisinsk behandling. Komiteen er også positive til bruk av genredigerte embryoer og kjønnsceller i grunnforskning, forutsatt at disse ikke brukes til å igangsette graviditet. Slik grunnforskning kan gi viktig kunnskap om menneskets biologi.
• De oppfordrer til at det opprettes et globalt forum for diskusjon, informasjon, koordinering og utarbeidelse av retningslinjer knyttet til bruk av genredigering.

Ubesvarte spørsmål

Flere ubesvarte spørsmål gjenstår imidlertid. Mange er knyttet til hvor presise og sikre de eksisterende metodene for genredigering er for ulike typer bruk, og kan kun besvares med mer forskning.

Men dersom det utarbeides metoder for trygg og effektiv genredigering av enkelte sykdommer i embryoer, gjenstår fortsatt noen helt grunnleggende spørsmål som kan fylle utallige ekspertkonferanser: Under hvilke forutsetninger er det etisk forsvarlig å gjøre genredigering når personen som bærer risikoen ikke er født og derfor ikke kan samtykke? Og hva innebærer «bred samfunnsmessig enighet om bruk av metoden»? Det ga møtet i Washington ikke noe endelig svar på.