Gull forringes ikke, selv om det har ligget mer enn tusen år i leirjord. Gullbrakteater kan imidlertid være skjøre. Renheten av gullet er høyt, noe som gjør gullbrakteaten myk og lett å bøye.

«Keiserens nye klær» – sjeldne gullbrakteater funnet i Råde

For 1500 år siden ble syv gullbrakteater lagt ned ved et berg i gamle Østfold. Slike gullanheng dateres til folkevandringstid (400–550 e.Kr.), en tid preget av store samfunnsendringer.

Jessica Leigh McGraw, Margrete Figenschou Simonsen og Magne Samdal Arkeologer, Kulturhistorisk museum
Publisert

Gullbrakteater har forbilder i Romerrikets keisermedaljonger, men i hjemlig tradisjon ble keiserportrettet erstattet av norrøne guder og dyrefigurer i germansk stil. Folkegrupper i Skandinavia tok eierskap i en statusgjenstand fra romersk kultur, ga den et norrønt formspråk og gjorde den til sin egen.

En privat metallsøker og arkeologer fra Viken fylkeskommune fant i 2019 fire gullbrakteater på et jorde i Råde. Høsten 2020 gjennomførte Kulturhistorisk museum en arkeologisk undersøkelse og gjorde funn av ytterligere tre stykker ved et berg i kanten av jordet. Samlet utgjør de syv gullbrakteatene et depot som har blitt forstyrret av jordbruksarbeid i moderne tid. Det er ytterst sjeldent å finne slike større gullofferdepoter. Foruten ett fra 2014 på Tornes i Møre og Romsdal, er det over 70 år siden lignende funn er gjort i Norge.

Gullbrakteater

  • Særegen type hengesmykke datert til folkevandringstid (ca. 400–550 e.Kr.).
  • Kalles ‘brakteat’ etter latin bracteatus, romersk mynt. Avledet fra ordet bractea, som betyr ‘tynt blikk’.
  • Laget av tynt gullblikk og med ensidig preg. Motivet er stemplet inn i gullblikket.
  • Motivene består av menneskefigurer, dyr og symboler. Runer, runeliknende tegn og etterlikninger av latinske bokstaver forekommer. Trolig gudefortellinger.
  • Inndeles i fem grupper kalt A, B, C, D og F-brakteater, alt etter hvilken variant av motiv den er preget med.
  • Antas å ha hatt funksjon som amulett, av latin amulêtum (vern/beskyttelse). En gjenstand med magiske egenskaper som beskytter mot uønskede hendelser, ulykker og trolldom.
  • Ca. 900 brakteatfunn er kjent. Er foruten i Norge også funnet i Sverige, Danmark, Tyskland og England. Funn utenfor Skandinavia regnes som import.
  • Ca. 160 brakteater er funnet i Norge, både som depotfunn, gravfunn og enkeltfunn.
  • Fra Skandinavia er det i overkant av 90 depotfunn med brakteater.
En gravemaskin fjerner leirjorda i tynne sjikt før arkeologer fra Kulturhistorisk museum utfører gjentatte søk med metalldetektor.

Skildringer i gull

De tidligste og dermed eldste brakteatene, A-typen, er nærmest som rene kopier av romerske keiserportretter. Disse brakteatene avbilder et stort diademkledd hode i profil med bokstavlignende tegn eller runer rundt. På B-typen er oftest mer enn én menneskefigur avbildet. To typer motiv går igjen på B-brakteatene – ett med tre menneskefigurer, trolig myten om «Balders død», og ett der en menneskefigur bites i hånden av et ulveaktig dyr.

Depotet fra Råde består av fire C-brakteater og tre D-brakteater. C-brakteater avbilder rytterscener, ofte i kombinasjon med dyrefigurer, symboler og runer. Motivet domineres av et stort menneskehode med prydelig hårmanke. Både A-typen og C-typen antas å gjengi ulike myter om Odin. Det romerske keisermotivet er her iført ny drakt og ny mening. Motivene er påfallende lite varierte og de samme elementene går igjen. Dette viser at kunnskapen om mytene og presis gjengivelse av dem var viktig, et forhold videreført av de ulike gullsmedene.

D-brakteater, med motiv av utrerte dyrefigurer i germansk stil, markerer et tydelig stilistisk brudd med de andre typene. Varianten anslås å være den yngste, med datering til etter 500 e.Kr. Dette gir oss en relativ tidsangivelse for når gullbrakteatene ble gravd ned ved berget i Råde.

Brakteater i samme depotfunn kan være stempelidentiske, altså at flere av dem er preget med samme stempel. Stempelidentiske brakteater finnes i Råde-depotet. Gullbrakteater har en hempe for oppheng, som viser at de opprinnelig ble båret som hengesmykker.

Folkevandringer og uår

Gullbrakteatene er fra tidsperioden navngitt etter store folkevandringer på kontinentet, hvor ulike germanske folkegrupper etablerer seg i nye landområder. På 400-tallet bryter det Vestromerske riket sammen og opportunister blant de germanske folkegruppene invaderer Roma og områder rundt Rhinen. Interne og eksterne faktorer leder til Romerrikets fall og avsettelsen av den siste vestromerske keiseren i 476 e.Kr. Dette markerer en ny epoke i Europa.

I Norge har vi et bredt kildemateriale fra perioden i gårdsanlegg, graver, løsfunn og bygdeborger. Funn av importgjenstander fra Romerriket og hjemlige kopier av andre antikke statusgjenstander i Norge viser til handelsforbindelser og kulturell utveksling. Dette forholdet gjenspeiles også i gullbrakteatene; en fordums storhetstid med keiserkultus. Det er liten tvil om at dette var gjenstander knyttet til aristokratiske miljøer innen en germansk elite i Skandinavia.

Vribar 3D-modell av funnsted satt sammen av hundrevis av bilder. Klikk på tallene i modellen for å få frem flere bilder av gjenstandene tatt av arkeologene under feltarbeidet. (Modell: Magne Samdal/Kulturhistorisk museum.)

Blodrød himmel

Det nye Europa fikk imidlertid en dårlig start. I årene 536–540 e.Kr. fører flere vulkanutbrudd, blant annet et større utbrudd på Island, til tykke askeskyer i atmosfæren og klimaet forverres betraktelig. Klimakrisen er omtalt som Fimbulvinteren i norrøne kilder. Samtidige skrifter forteller om en blodrød himmel og en sol som ikke skinner ordentlig på ett og et halvt år, kanskje lengre. «Ingen brød er å oppdrive i årene 536–539» står nedskrevet i en irsk krønike. Avlinger mislykkes, det blir hungersnød og uår. Etter dette følger flere pestepidemier.

De katastrofale begivenhetene ble trolig oppfattet som begynnelsen av Ragnarok, endetiden for alt levende. I norrøn tro blir krigsguden Odin da slukt av Fenrisulven og gudenes ende har kommet. Fenrisulven er nok en metafor for døden. Vi vet ikke om gullbrakteatene fra Råde graves ned før eller etter år 536. Det kan fremstå som at gullofringer blir større og flere utover på 500-tallet. I en flyktig tid fylt med uår og usikkerhet, kan det ha vært et særlig behov for å avverge farer og søke beskyttelse. Gudene måtte blidgjøres og en økt praksis av gulloffer kan ha funnet sted.

Gave til gudene

Offermotiver, å gi fra seg det mest kosteligste for å oppnå goder eller anseelse, er godt belagt i norrøn gudelære. Selv guddommer tydde til offerhandlinger for å oppnå goder. Den yngre Odin ofret selv sitt eget øye for å få drikke av Mímis brønn, kunnskapens kilde. Til gjengjeld ble han den viseste og mektigste blant gudene. I søken etter runenes hemmeligheter, hengte han seg i verdenstreet Yggdrasil i ni dager og ni netter. Guden Ty ofret sin hånd for å binde Fenrisulven og slik utsette Ragnarok. Han bandt da død og kaos som ellers ville rådet om Fenris fikk herje fritt. Tys offer er det vi ser avbildet på en del av B-brakteatene.

Gjennom forhistorien har mennesket til ulike tider gitt gaver og offer til høyere makter. I steinalderen ofret man flotte økser og dolker av flint. Myrdrag og våtmark har vist seg å skjule flotte smykker, våpen og store hengekar fra bronsealderen. Gjennom hele jernalderen (500 f.Kr.–1050 e.Kr.) nedlegges verdifulle gjenstander ved berg og ur, langs elver og vannveier. Det ultimate offeret kan ha vært mennesket selv, noe funn av myrlik fra jernalderen bærer vitne om.

Tett innpå én av gullbrakteatene ser vi loddesømmen mellom gullperletråden og platen hvor motivet er stemplet inn. Slissen viser at gullsmeden ikke har vært veldig nøyaktig når han har punktloddet perletråden. Selv de flotteste gjenstandene, laget i det edleste metallet, kan vise menneskelige feil.

Budbringeren

Alle de fire C-brakteatene fra Råde er stemplet med ryttermotiv av en hestefigur med horn og et menneskeansikt i profil. Vi ser bevegelse og handling, en rytter i fri galopp. Dette kan være Odin på sin standhaftige Sleipnir. Det kan også være en gjengivelse av Hermods reise til dødsriket Hel for å hente Odins sønn Balder tilbake. Rundt rytteren ser vi figurer og symboler i form av solkors og prikker. To av C-brakteatene avbilder også en krumnebbet rovfugl vendt mot rytteren. Symbolene gjengir gudelige egenskaper og verdighetstegn. Fabeldyr kan knyttes til guddommer, fremst av disse Odin. Rovfuglen kan være Odins ravner Hugin (tanke) eller Munin (minne), og kan her representere visdom i overført betydning.

I mytologien er dyr manifestasjoner og metaforer for egenskaper og handlinger. Dette synes å være ettertrykkelig gjengitt i D-brakteatene, stemplet med abstrakte S-formede dyrefigurer som slynger seg i dype relieffer. Her er det slått knute på dyret. Kan det være Fenris som er bundet og verdenskaoset temmet? Det er liten tvil om at D-brakteatene uttrykker en symbolikk som er vanskelig for oss å forstå i dag.

På skjermen ser vi et 5 mm bredt område på én av gullbrakteatene forstørret 40 ganger. I en SEM/EDS-maskin (Skanning Elektron Mikroskop) kan vi studere mikroskopiske riper og bruksspor, samt loddesømmen mellom gullperletråden og den pregede gullplaten (som vi ser på her). Vi kan også analysere og måle renheten av gullinnholdet og beregne karatenheter.

Fra jord til mikroskop

De syv gullbrakteatene skal konserveres og studeres ved laboratoriet på Kulturhistorisk museum. Enkelte av brakteatene er bøyd, noen intensjonelt, og motivene er delvis skjult. Kan det finnes runetegn eller andre symboler her? Med avansert teknologi kan vi se nærmere på bruks- og produksjonsmerker og slik tilnærme oss gjenstanden på flere nivåer. Hvordan ble disse spesielle smykkene laget og kan analysene si noe om hvor og av hvem de ble laget?

Gjennom kraftige mikroskop kan vi allerede se spor av slitasje på enkelte av brakteatene, noe som forteller om hengesmykkenes bruk før de ble gravd ned ved berget. En sammenligning med andre gullbrakteater vil kunne fortelle oss om forbindelser og kontaktnett blant samfunnets eliter i Skandinavia og Nord-Europa. Å deponere syv gullbrakteater må ha vært en betydelig rituell handling forbeholdt en privilegert del av samfunnet. Slik er smykkene også bærere av historier fra tiden før de ofres.

Lyst å lese mer om disse spesielle smykkene og mytologien de avbilder?

Axboe, M. (2007). Brakteatstudier: Vol. Bind 25 (p. 195). Kongelige nordiske oldskriftselskab.

Kristoffersen, S., (2012) Brooches, bracteates and a goldsmith's grave. Neumünster, pp. 169–176.

Pesch, A. (2007). Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit: Thema und Variation: Vol. Bd. 36 (p. 600). Walter de Gruyter.

Samdal, M. (2000). Amuletter. Gjenstander med amulettkarakter i vestnorske graver i tidsrommet 350-1000 e.Kr. Universitetet i Bergen.

Steinsland, G., (2005). Norrøn religion: myter, riter, samfunn. Oslo, Pax.

blogg gjenstandsbloggen
Powered by Labrador CMS