Vikingtid og metallsøk

Arkeologiske utgravninger har siden 1800-tallet resultert i en jevn strøm av vikingtidsgjenstander til museene. Magasinene fylles opp med tusenvis av spenner, spyd og sverd.

Det kan derfor være lett å tro at vi vet det meste som er å vite om denne perioden. Men av de drøyt 8000 gravene som antas å stamme fra vikingtiden i Norge (ca. 800–1050 e.Kr.), tar dette estimatet verken stilling til alle gravene som har gått tapt eller de som ikke er synlige.

Mange metallsøkerfunn stammer fra slike kontekster. Disse bekrefter at det fremdeles er mye vi ikke vet. Vi kan med andre ord ikke være sikrere på noe særlig annet enn at det vi har utgravd og kjenner kun utgjør toppen av isfjellet. Det er derfor ikke overraskende at nettopp metallsøkerfunnene fortsetter å fascinere fagpersonene som behandler dem.

To slike prydgjenstander skal nå presenteres. Sammen tilfører de vikingtidsmaterialet ytterligere nyanser og bidrar til økt forståelse av perioden.

Gripedyr – tegn på økende kontakt i Nordsjøområdet

Den første gjenstanden (C64378) er funnet ved metallsøk på Alme i Sør-Fron, Innlandet. Den utgjør mesteparten av et forgylt beslag og var opprinnelig festet til et belte eller seletøy.

Et raskt blikk gir umiddelbart assosiasjoner til frankisk eller insulært håndverk, fra områdene som i dag utgjør Frankrike, Storbritannia og Irland. Det er lite ved ornamentikken som ved første øyekast svarer til noe nordisk. Det er heller ikke kjent noe identisk beslag.

I det anselige vikingtidsmaterialet fra Birka og Gotland finnes imidlertid gjenstander med flere likheter. Dekoren omfatter såkalte gripedyr, der iøynefallende klør griper fatt og inntar en vektlagt stilling i komposisjonen.

Flere forskere har vært innom problemet knyttet til gripedyrenes opprinnelse. Ingen har helt lykkes å vinne gjennom med sine hypoteser. De vanligste forslagene innebærer at nettopp angelsaksisk, frankisk og insulært arbeid har stått som inspirasjon.

Beslaget fra Alme gir dermed et ytterligere holdepunkt for forskningen. Det er produsert i Norden, men utgjør et tidlig steg i ornamentikkens utvikling. Gripedyrene har ikke oppstått i et vakuum. De er resultatet av sammenblandete impulser fra Nordvest-Europa.

Dette lar seg illustrere med henvisninger til stilarter basert på funnplasser: «berdal-», «broa-» og «osebergstil». Samtlige utgjør eksempler på gripedyrstil og er funnet spredt over en avstand på rundt 80 mil. Selv om motivene kan være noe variert, er de utført i samme stil.

Den nordiske gripedyrstilen oppsto rundt år 780 e.Kr., men utgjør en fortsettelse av den foregående periodens stil III. De angelsaksiske, frankiske og insulære innflytelsene kan best forklares ved oppkomsten av såkalte «emporia», det vil si kystnære handelsplasser ved Nordsjøen. Ribe i Danmark, Dorestad i Nederland, samt en rekke steder rundt den engelske kanalen, er blant de mest kjente.

Også Kaupang ved Larvik var en slik plass. Disse inngikk etter hvert i et stort nettverk og bidro til økt kontakt på tvers av Nordsjøområdet. Gripedyrstilen anses som et resultat av disse forbindelsene.

Et velkjent kristent motiv avslører ukjente forbindelser

En rund spenne med emalje (C64214) ble funnet av en detektorist på Tolstad, i Vågå, Innlandet. Slike spenner er sjeldne, men har fått et kraftig oppsving gjennom metallsøk.

Gjenstandene er først og fremst produsert i det karolingiske (751–888 e.Kr.) eller ottonske riket (919–1024 e.Kr.), fra området som utgjør dagens Frankrike og Nord-Italia. Motivene omfatter hovedsakelig kors med utsvingte armer, men gjengir enkelte ganger også firbeinte dyr.

Lignende emaljehåndverk ble dessuten produsert på den sør-østlige siden av de ovennevnte rikenes utstrekning, øst for alpene og en god bit inn i området som utgjør dagens Romania. Disse gjenstandene er i forskningshistorien tilknyttet den såkalte «Köttlach»-kulturen. Navnet kommer fra et gravfelt i dagens Østerrike, med skjelettgraver og gravgods bestående av særegne gjenstander.

Spennen fra Tolstad stammer fra denne kretsen. Motivet omfatter et firbeint dyr. Til forskjell fra de karolingiske og ottonske variantene, avbilder imidlertid denne Guds lam (Agnus Dei). Guds lam er et klassisk kristent symbol som representerer Jesus og kristendommens seier over ondskapen. Men selv om dette må være blant de tidligste kjente representasjonene av motivet i Norge, er det usikkert om gjenstandens siste eier forsto et slikt meningsinnhold.

Kanskje var gjenstanden en tilfeldig gave, utvekslet over flere ledd; kanskje hadde eieren selv reist langt og bosatt seg i nærheten av funnplassen. Tolkningsmulighetene er mange. Det vi derimot vet, er at en identisk spenne er utgravd på 1970-tallet. Denne ble funnet i en grav fra rundt 1025 e.Kr, i Batuje, Slovenia.

Selv om det er kjent en rekke importfunn fra vikingtid i Norge, er materiale fra Köttlach-horisonten inntil nå ukjent. Med andre ord gir denne tilsynelatende beskjedne gjenstanden helt ny informasjon om periodens utstrakte nettverk.

Metallsøkerfunn – et glimt av fremtidens kunnskap om fortiden

Metallsøkerfunnene gir en forsmak på hva vi kan forvente mer av: gjenstander som forbløffer, men som i tillegg bidrar til ny kunnskap. Dette innlegget fremhever kun to slike; det gjenstår imidlertid hundrevis av tilsvarende interessante funn som venter bestemmelse, datering og grundig analyse.

Nærmere undersøkelser vil utfylle vår kunnskap og danne nye referanser. Forståelsen av fortiden vil dermed nyanseres og oppdateres. Til tross for at vi allerede besitter mengder av gjenstander fra fortiden—og det stadig blir flere—viser metallsøkerfunnene at det bare vil fortsette å dukke opp nye overraskelser, ofte fra de fjerneste og, for oss, mest utenkelige trakter.

Disse forbindelsene illustrerer at store avstander ikke var til hinder for utveksling av ideer og varer. Dette innebærer at vikingtidens mennesker, på tvers av vidstrakte områder, visste langt mer om hverandre enn vi aner—trolig mer enn vi gjør om noen av dem i dag.

Anbefalt litteratur

• Almgren, B. (1955) Bronsnycklar och djurornamentik. Vid övergången från vendeltid till vikingatid. Uppsala: Appelbergs boktryckeri.
  
• Giesler, J. (2001) ‘Köttlachkultur’, i H. Beck, D. Geuenich, and H. Steuer (red.) Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. Band 17 - Kleinere Götter – Landschaftsarchäologie. Berlin: De Gruyter, pp. 155–161.
  
• Sindbæk, S.M. (2011) ‘Urban Crafts and Oval Brooches - Style, Innovation and Social Networks in Viking Age Towns’, in S. Sigmundsson (ed.) Viking Settlements and Viking Society - Papers from the Proceedings of the Sixteenth Viking Congress, Reykjavík and Reykholt, 16-23 August 2009. Reykjavík: University of Iceland Press, pp. 409–423.
  
• Wamers, E. (1999) ‘Zwischen Salzburg und Oseberg. Zu Ursprung und Ikonographie des nordischen Greiftierstils’, i U. von Freeden, U. Koch, and A. Wieczorek (red.) Völker an Nord- und Ostsee und die Franken. Akten des 48. Sachsensymposiums in Mannheim vom 7. bis 11. September 1997. Bonn: Dr. Rudolf Habelt GmbH, pp. 195–228.
  
• Wilson, D.M. (1995) Vikingatidens konst. Lund: Signum (Signums svenska konsthistoria, 2).
  
• Zimmermann, K. (1989) ‘Eine mittelalterliche Emailscheibenfibel vom ehemaligen Bächigut in Hilterfingen-Hünibach BE’, Archäologie der Schweiz, 12, pp. 25–28.