Naturhistoriske museer rundt omkring i verden har som regel ansvar for forskning og undervisning innen såkalt systematikk og taksonomi, det som ofte kalles ”biosystematikk”. Det er denne delen av biologien man i stor grad arbeider med ved de fire norske universitetsmuseene også. Men hvor mange er det egentlig som vet hva biosystematikk er for noe? Kanskje ikke mange.

Her er derfor en liten oppklaring:

- Biosystematikk dreier seg om å forstå livets historie – det er naturhistorie.

Vi studerer hva som faktisk har skjedd og som har medført evolusjon av ulike livsformer, hvilket slektskap er det mellom arter, når arter ble dannet, hva som har skjedd med artene etter at de oppstod og slike ting. Dette betyr at ved siden av å sette navn på biologisk mangfold, så bestemmer vi hvilke evolusjonære krefter som har virket på arter, hvor de spredte seg etter at de ble dannet og hvorfor de gjorde det– vi rett og slett redegjør for biologisk mangfold i tid og rom.

- Biosystematikk er fundamentet for å forstå biologisk mangfold.

Biosystematikk gjør oss i stand til å sette navn på mangfold og å forstå hvorfor og hvordan mangfoldet har oppstått. Dette bidrar til å forklare hvorfor naturen fremstår som den gjør. Dette er viktig kunnskap ikke minst for å kunne forhindre tap av biomangfold.

- Biosystematikk er ikke floristikk og faunistikk!

Mange tror at biosystematikk dreier seg om å vite hva arter heter. Dette er ikke riktig. Biosystematikere har riktignok ofte solid artskunnskap, og det er ikke uten grunn at man henvender seg til universitetsmuseene med spørsmål omkring biologien til spesifikke arter. Men biosystematikk er i første rekke en hypotetisk-deduktiv vitenskap, med en tung teoretisk forankring og der man drar slutninger om hva som ligger til grunn for biologisk mangfold basert på studier av morfologisk variasjon, utbredelsesmønstre, molekylære analyser og avansert statistikk. Biosystematikk er en bred og omfattende fagdisiplin, men floristikk og faunistikk er ikke en del av den.

Biosystematikk er en sentral del av biologi som fag, en kjerneaktivitet innen evolusjonsbiologi, og generelt viktig for å forstå naturen som omgir oss. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor denne fagretningen har blitt så til de grader neglisjert de siste tiårene. Desto mer gledelig er det imidlertid at mange års ørkenvandring nå ser ut til å nærme seg slutten. Signalene fra bevilgende myndigheter er entydige: man ønsker en økt satsing på norske universitetsmuseer generelt og biosystematikk spesielt. Det er lov å være optimist på fagets vegne.