Siden gruvedriften enda ikke har startet, så er det fortsatt for tidlig å gi et tydelig svar. Men for å få svar på det må vi starte undersøkelsene allerede nå. Derfor har jeg vært på feltarbeid i Førdefjorden nå i mars for å undersøke kjente gyteplasser for torsk.

Gruvedrift

For å kunne si noe om endringene som skyldes gruvedriften må vi først vite hvordan det står til i fjorden før gruvedriften starter opp. Ved å kartlegge gyteområdene flere ganger i sesongen (mars-april) og over flere år, kan vi følge med på utviklingen og dermed vite om det skjer noen endringer. Samtidig følger vi også med på gyteområder i nærheten som er upåvirket av gruveaktivitet.

På jakt etter torskeegg

For å studere gyteområder til torsk drar vi ut på tokt med finmasket håv. På forhånd har vi valgt ut stasjoner basert på kart fra Fiskeridirektoratet over gyteplasser langs hele norskekysten. I Førdefjorden har vi valgt ut to områder i selve fjorden og i nærheten av gruvedeponiet, i tillegg har vi valgt et område lenger nord som er langt unna den planlagte gruven. Håven senkes ned til 30m og hales opp med en jevn hastighet. Når arealet på trålen er 0,5 m² vil det si at vi tråler gjennom 15.000 liter vann, nesten like mye vann som man får plass til i 80 badekar.

Nederst på håven er det montert en kopp som samler opp alle partikler større enn 375 mikrometer, som er maskevidden på håven. Jeg synes alltid det er spennende å fjerne koppen fra håven og få et først blikk på fangsten. Ved første øyekast kan innholdet i koppen ofte minne om en rød suppe. Det skyldes store mengder raudåte, som er den vanligste dyreplanktonarten i våre farvann. Torskeeggene er nesten gjennomsiktige og bortimot umulig å se når de flyter i vannet. Det er først etter noen runder med filtrering at det er mulig å skimte omrisset av noen bittesmå kuler. Torskeegg er omkring 1,4 mm store, så er mulig å se dem med det blotte øye.

Under mikroskopet

Men for å se eggene bedre, tar vi med prøven inn på laben og ser på den under mikroskopet. Vi kan da se et yrende liv nedi den lille skålen. Raudåten, som er en slags hoppekreps, spretter rundt med små byks, små rekelarver svømmer rundt i sirkel og minimaneter flakser intenst. Nå kommer også torskeeggene til syne, og jeg kan plukke dem ut fra det store kaoset for å ta bilde av dem. Det er ikke mulig å bestemme arten på eggene direkte, derfor bruker vi størrelse som indikator. I gjennomsnitt er torskeegg 1,4 mm, men kan variere innenfor 1,2 til 1,6 mm. Alle eggene blir sendt til DNA analyse for å være helt sikker på arten.

Fant flest egg nærmest gruvedeponiet

Svaret på spørsmålet, om hvordan gruvedriften påvirker gyteområdene, må vi fortsatt vente på i mange år. Først når deponeringen er godt i gang, kan vi ane konsekvensene. Men det vi vet så langt, er at blant de tre gyteområdene som har vært undersøkt i år så fant vi flest egg nærmest gruvedeponiet.