Havets store dyp fremstår gjerne som et stort mysterium. Vi kan kun skimte noen meter ned i havet, før lyset drukner og mørket overtar. Lengre nede i havet trenger vi måleinstrumenter som kan se for oss. Ved hjelp av avansert teknologi kan vi lære om bevegelsene i havet. For havet beveger seg nemlig hele tiden. Akkurat sånn som luften beveger seg med vinden, selv om vi ikke kan se den.

Havoverflaten kan fortelle oss mye om hva som foregår i dypet. Noen ganger kan vi se tydelige streker på overflaten. Langs strekene hoper det seg opp med søppel, tang og alt mulig rart som flyter rundt i havet. Til og med sjøfuglene svømmer tett i tett langs disse strekene.

Grunnen til at alt samles i slike smale bånd er at havstrømmene møtes her og lager en front. Fronter hører man ofte om i værmeldingene, og beskriver overgangen mellom kald og varmluft. På samme måte er det i havet. Fronten er der ulike vannmasser møtes, for eksempel når brakkvann møter saltvann.

I skjæringspunktene mellom disse vannmassene dannes konvergens, derfor samles frittflytende materiale akkurat her. I tillegg til de tingene vi kan se med det blotte øye, samles også plankton i disse frontene. Dette har sjøfuglene erfart og vet dermed at her finnes det mat. Enten spiser fuglene planktonet direkte eller så spiser de fiskene som svømmer til for å beite på planktonet. Sjøfuglene sparer mye energi på å oppsøke disse frontene, fordi her finnes det mye mat innenfor et lite område. Frittflytende plankton og andre organismer fordeler seg nemlig ikke jevnt utover i havet. Ansamlinger av sjøfugler forteller oss at her finnes en hotspot for biologisk materiale, og det er havstrømmene som er årsaken til hele festmåltidet.