Alle mennesker trenger en god klem innimellom.

Men er noen mer avhengige av klemming enn andre?

Det lurte amerikanske forskere på.

Vi har alle sammen en personlighet som består at forskjellige trekk. Disse trekkene er for eksempel hvor mye vi snakker, hvor sjenerte vi er eller hvor glad vi er i å kose. Forskerne har hittil trodd at vi lærer de forskjellige trekkene i familien vår eller miljøet vi lever i.

Men så begynte de å lure. Kan det være sånn at vi arver trekk i personligheten fra foreldrene våre?

Undersøkte tvillinger

For å finne ut av det gjorde forskerne en studie på tvillinger. Til sammen 464 tvillingpar i alderen 19 til 84 år var med.

Det kan være veldig vanskelig å finne ut av hva som former oss som mennesker, om det er arv eller miljø. Derfor undersøker forskere ofte tvillinger.

Tvillinger har vanligvis vokst opp sammen og har like opplevelser. Men hvor like tvillinger er, handler om de er eneggede eller toeggede.

To typer tvillinger

Eneggede tvillinger kommer fra det samme egget i mors liv. Egget deler seg etter at det har blitt befruktet av sædcellen fra far.

De som er eneggede tvillinger har helt likt arvestoff, altså det som betyr noe for hvordan vi ser ut, hvilke sykdommer og egenskaper vi har.

Toeggede tvillinger kommer fra to ulike eggceller, som blir befruktet med hver sin sædcelle fra faren. Disse tvillingene ligner ikke mer på hverandre enn søsken flest.

Arv betyr noe

Tvillingene i studien fikk et spørreskjema. Der skulle de svare på hvor mye klemmer og andre kjærtegn de pleier å gi til andre mennesker.

Det viste seg at eneggede tvillinger svarte mye mer likt på spørsmålene enn toeggede tvillinger.

Dermed tror forskerne arv betyr noe for hvor kjærlige vi er.

Gjelder det bare jenter?

Men forskerne fant også noe som er litt rart. Det ser ut som det bare er jenter som arver lysten til å gi kjærtegn.

Forskerne vet ikke hvorfor gutter ikke arver denne egenskapen. Kanskje er det fordi gutter ofte har vanskeligere for å vise sånne følelser enn jenter.

Arv bestemmer ikke alt

Forskerne minner om at arvestoffet vårt ikke bestemmer hvordan vi blir.

Både miljø og egen vilje avgjør hvordan vi blir. Men arv kan gjøre noen av trekkene i personligheten vår er sterkere enn andre.

Sulten på nærkontakt?

Nå for tiden, mens korona-viruset fortsatt herjer, kan vi ikke kose og klemme så mye.

Det går utover nærkontakt med andre, som er noe vi alle trenger. De som er spesielt kjærlige, vil nok synes det er ekstra vanskelig i denne tiden.

Forskerne kaller det for at de sulter etter nærkontakt.

Mens vanlig sult minner oss om at vi ikke får nok å spise, så er sult etter nærkontakt en opplevelse av at vi ikke kommer nær nok andre.

Forskerne anbefaler at de som har sulter etter nærkontakt, koser og klapper på hunder og katter. Og har du ikke kjæledyr, kan du klemme puter, dyner eller noe annet mykt, mener de.