Når voksne drikker seg fulle handler kanskje tapet for barn og unge ikke kun om de kjipe tingene som kan skje, men også om de gode tingene som ikke skjer. Men dette siste er kanskje akseptabelt?

Av førsteamanuensis og instituttleder Siri Håvås Haugland, Institutt for psykososial helse, UiA

Gjennom mange år med foredragsvirksomhet innenfor rusfeltet har jeg vist tilhørerne et bilde av en sprudlende champagneflaske og spurt dem hva som faller dem inn når de ser flasken. Det folk ikke vet er at jeg inni meg tenker at jeg skal spise hatten min hvis ingen sier nyttårsaften…. for nyttårsaften nevnes ALLTID!

Til tross for at det ikke lagt til grunn en vitenskapelig metodisk tilnærming til denne kartleggingen, viser altså «eksperimentet» gjort blant mer enn 3000 tilhørere at vi har en del kollektive forestillinger og forventninger knyttet til alkoholbruk.

Et raskt sveip i nettnyheter rundt nyttår 2015/16 illustrerer koblingen champagne-nyttår gjennom saker som «Slik sabler du nyttårsboblene» (aftenposten.no 30.12.), «Musserende eller champagne på nyttårsaften. Vi har smakt på nyttårsboblene» (Dagbladet pluss 28.12.15), «Frisk boblestart på det nye året» (aftenposten.no. 27.12), «Hvilke bobler skal man ha med inn i det nye året» (tv2.no 21.12). Champagneflasken er altså et meget godt eksempel på at alkoholbruk på mange vis er en kollektivt rituell handling som er sterkt knyttet til sosialitet og markering av spesielle anledninger.

Ordet «skål» betyr visstnok på mange språk «god helse», og skåle gjør man jo også ofte i festlige anledninger som for eksempel på nyttårsaften. Jeg er helt sikker på at skåling kan bidra til både trivsel og fellesskapsfølelse, og personlig synes jeg absolutt sprudlende dråper i glasset kan smake godt. Men det er dessverre ikke så enkelt at det bare er fest og nytelse knyttet til alkoholbruk.

Både i Europa og ellers i verden har det de siste årene blitt satt økende fokus på «colateral damage» (utilsiktet skade) og «tredjepartsskade» relatert til alkoholbruk, altså skade som rammer andre enn den som bruker rusmiddelet. De negative konsekvensene for tredjepart strekker seg fra lett irritasjon over bråk og forsøpling helt til alvorlige overgrep og drap. Verdens Helseorganisasjon har utpekt tredjepartsskade relatert til alkoholbruk som et prioritert forskningsområde, og det er satt av forskningsmidler til dette temaet i minst 20 land.

En britisk ekspertgruppe har faktisk kategorisert alkohol som det mest skadelige rusmiddelet av alle, når skadene hos rusmiddelbrukeren og omgivelsene ble sett i sammenheng. Det er vanskelig å begripe at disse «edle dråpene» som i det ene øyeblikket symboliserer fest og hygge for noen, kan representere et helvete for andre.

Et leserinnlegg publisert i VG den 25.12.15 av «Anonym (15)» beskriver det slik: «Nyttårsaften var det verste. Det å se pappa sjangle bort med en lighter, tenne på en rakett, stå der å se på den en stund, før så å endelig gå bort fra den like før den eksploderer. Jeg holdte alltid pusten mens han gjorde det. Jeg var så redd for at han skulle bli skadet. Eller at noen andre skulle bli skadet».

Men spiller det noen rolle hvordan vi kollektivt forholder oss til alkoholbruk? Flere studier tyder faktisk på det. Kontekstuelle faktorer som for eksempel hvor tilgjengelig samfunnet ønsker at alkohol skal være, har vist seg å ha stor betydning for alkoholkonsumet i befolkningen. Hvor mange som får alkoholproblemer henger også sammen med alkoholkonsumet generelt i befolkningen. Kollektive faktorer som normer, kultur og tradisjoner ser også ut til å ha betydning. En nyere norsk studie (Haugland et al 2015) viste for eksempel at unge jenter som bodde i kommuner hvor alkoholvanene blant voksne i lokalsamfunnet var preget av å drikke mye på en gang, drakk seg oftere beruset sammenlignet med unge jenter som bodde i mindre fuktige lokalsamfunn. Sammenhengen var også uavhengig av foreldrenes drikkevaner, sosioøkonomiske forhold og andre relevante faktorer.

Erfaringer i mange lokalsamfunn peker også på at nettopp slike merkedager som nyttårsaften, 1.mai, 16-17.mai, St. Hans osv. - der en del voksne bruker alkohol, også er tidspunkt der unge gjør sine første erfaringer med alkohol. Tilfeldig sammentreff? Neppe.

Nettopp fordi alkoholbruk er så knyttet til sosialt fellesskap, blir det vanskelig å redusere den til et individuelt og privat fenomen. Individer inngår i sosiale fellesskap som både påvirker alkoholbruken og påvirkes av hvordan alkohol brukes. Å privatisere konsekvensene av alkoholbruk vil kunne gjøre situasjonen vanskelig for barn og unge som ikke kan velge seg bort fra situasjoner med «for mye festing».

Kanskje handler tapet for barn og unge ikke kun om de kjipe tingene som kan skje når voksne drikker seg beruset, men også om de gode tingene som ikke skjer? I noen situasjoner kan det derfor være nødvendig å drøfte hvordan vi som samfunn vil ha det, og hvilke forhold hva som er akseptable konsekvenser for tredjepart.

For ønsker vi hverandre virkelig god helse, kan det kanskje være gagnlig å drøfte hva vi vinner og taper på å redusere alkoholbruken i enkelte situasjoner, og ikke minst hvem som vinner og taper på det. Dette kan neppe vurderes kun ut fra et individuelt perspektiv, men vurderingen bør inkludere både et familieperspektiv og et samfunnsperspektiv i det vi anerkjenner at alkoholbruk er et sammensatt fenomen.

Godt Nytt År!

(Forsidefoto: Colourbox)