Skrevet av June Jacobsen Steen og Johannes Hovland, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, UIA

Mange norske utdanninger tilbyr et opphold i utlandet i studietiden. Vi mener dette har stor verdi – særlig for studentene, men også for våre samarbeidspartnere ute.

Norske studenter benytter i økende grad mulighetene for utveksling til andre kulturer i forbindelse med sin utdanning i Norge.

Dette har sammenheng med en sentral politisk føring på at utveksling skal være en del av den faglige og personlige utdanning studenter i høyere utdanning trenger for å møte nye utfordringer i utdanning og yrkesliv. Utveksling vil i tillegg imøtekomme mange studenters ønske om å reise og oppleve andre kulturer. Å kombinere utdanning og reise er derfor et valg flere og flere studenter tar.

Kulturell kompetanse

Innen sykepleieutdanning er utveksling i stor grad knyttet til å utvikle kulturell kompetanse. Sykepleiere møter i sitt arbeid mennesker fra andre kulturer, enten det er flyktninger, asylsøkere eller mennesker som av andre grunner immigrerer. Derfor er studentenes refleksjoner over praksis og utvikling av kulturell kompetanse en vesentlig forutsetning for å kunne utøve god sykepleie i møte med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn sin egen.

Erfaringsprosess

Kulturell kompetanse består av fem aspekter som utvikles i en pågående prosess (Josepha Camphina-Bacote). De fem aspektene er kulturell forståelse, kulturell kunnskap, kulturelle ferdigheter, kulturelle møter med andre mennesker og et kulturelt ønske.

Å utvikle en kompetanse med dette innholdet er ikke gjort på et ukeskurs eller i en forelesningssal hjemme i Norge. Det må erfares på kropp og sjel over tid i daglige møter med mennesker med annen kulturell bakgrunn. Forskning viser at studenter har faglig og personlig utbytte av utveksling. Studentene blir mer trygge på selv seg i møte med andre mennesker og får i større grad forståelse for hvordan kultur påvirker våre tanker, holdninger og handlinger. Det er nyttig erfaring i møte med pasienter og brukere som oppfatter seg selv og sin situasjon annerledes enn sykepleieren som på ulike måter skal bistå eller løse hverdagslige utfordringer og problemstillinger sammen med pasienten eller brukeren.

Vi-dem-problematikk

Samtidig er ikke bildet så entydig når det gjelder utbyttet av utvekslingen, for utveksling byr også på problemstillinger.

Studenter som utveksler er i stor grad hvite og rike sammenlignet med dem som er vertskap. Forskning viser også til paternalistiske holdninger fra studentenes side, holdninger som formidler at de utfordringer man som student møter i utviklingsland er "quick fix". Refleksjoner studenter viser kan være preget av "vi" og "dem". Et forhold som heller ikke er mye i fokus innen forskning på studentutveksling, er hvordan ressursbruken som kreves lokalt for å gjennomføre utvekslingsprogrammene påvirker det lokale samfunnet og mennesker som er involvert.

Internasjonalt samarbeid er en vei å gå

Ved UiA har vi etablert et samarbeid med Tanga International Competence Centre (TICC), Tanzania. TICC's visjon er bærekraftig utvikling for hele regionen med spesielt fokus på FN tusenårsmål gjennom 11 ulike programmer, der hovedfokus er rettet mot kvinner og barns helse og bekjemping av fattigdom. Senteret tilbyr sykepleiestudenter fra åtte universiteter og høgskoler i Norge klinisk praksis opp mot 12 uker i ulike deler av helsetjenesten i byen Tanga.

I tillegg til å tilby klinisk praksis, har studenter mulighet til å skrive sin bacheloroppgave med tema innen kvinner og barns helse og mental helse. På den måten tilrettelegger senteret at studentenes praksiserfaring blir en del av den bærekraftige utviklingen i regionen. Alle parter, inkludert lokal helseadministrasjon, pasienter og deres familier, gir uttrykk for at samarbeidet fungerer godt og er positivt for regionen. Studentene får gode tilbakemeldinger på sitt faglige engasjement og sin oppførsel. 

Engasjement = kulturell kompetanse

Eksempler på studentenes engasjement er at de følger opp skolebarn i skolehelsetjenesten, eller utsatte familier, med kartlegging og forslag til konkrete tiltak. Tiltakene administreres av TICC og blir en del av deres totale tilbud til mennesker i regionen. Studentene deltar også i TICC sine kampanjer rettet mot for eksempel tannhelse, seksualundervisning og rent vann. Da er rollespill med musikk og bevegelser en presentasjonsform som treffer det tanzanianske publikummet godt. Et annet eksempel er feltarbeid. Studentenes data fra feltarbeidet blir brukt til å sette i gang konkrete tiltak i lokalmiljøet.

Ser vi tilbake til Camphina-Bacote sin modell, vil studentene gjennom sin praksis og sitt engasjement ha gode muligheter for å utvikle kulturell kompetanse. Men en bærekraftig utvikling innen internasjonalt samarbeid og utveksling forutsetter gjensidig samarbeid i utviklingen av utvekslingsprogrammene, og at ressursene følger studentene. Nå er situasjonen slik at vertskapet bærer hoveddelen av omkostningene ved utvekslingen.  Det er primært en etisk utfordring for norske utdanningsinstitusjoner.

(Forsidefoto: Jan Arve Larsen)