Av Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved UiA og leder av forskningsgruppen Sustainable Lifestyles.
Terje Andreas Eikemo, professor i sosiologi ved NTNU, sjefsredaktør i Scandinavian Journal of Public Health og leder av forskningsgruppa CHAIN.

I mars i år ble Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) lansert, underskrevet av åtte ministere. Det overordna målet er «Et sunt og variert kosthold i hele befolkningen uavhengig av kjønn, alder, geografi, sosio­økonomisk status, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, religion og livssyn.» I dette ligger det at kostholdet skal være like sunt og variert uavhengig av hvilken sosial gruppe man tilhører. Skal vi klare dette må vi altså redusere den sosiale ulikheten som finnes i dag.

Sosial ulikhet i helse et betydelig folkehelseproblem i hele verden, også i Norge. Det handler ikke bare om forskjeller mellom rike og fattige som mange tror. Det er snakk om en gradvis forverring av helsen også mellom disse ytterpunktene. Jo dårligere sosiale forhold man lever under eller jo lavere inntekt man har, desto dårligere helse har man. De fleste av oss befinner seg mellom ytterpunktene.

Det mest vellykkede forsøket på å redusere disse forskjellene  var den norske skolefruktordningen. I sju år hadde alle ungdomsskoleelever en rett til å få gratis skolefrukt hver skoledag. Regjeringen fjernet denne ordningen i 2014 fordi de ville bruke pengene annerledes. Nå har de som mål å øke andelen 15 åringer som spiser frukt hver dag, samt redusere sosial ulikhet i fruktinntak. Det enkleste hadde nok vært å gjeninnføre gratis skolefrukt.

TIltak som gjelder alle, bidrar til å redusere forskjeller. I motsetning ser vi at tiltak hvor individene selv må sette inn ressurser (tid, penger, kompetanse) for å endre atferd, har en risiko for å øke de sosiale forskjellene – nettopp fordi folk har ulikt med ressurser og dermed velger ulikt.

Abonnementsordningen skolefrukt (foreldrebetalt) er en ordning regjeringen ønsker å satse på. I motsetning til gratis skolefrukt må her først skolene bestemme seg for å delta, så må foreldrene og elevene bestemme seg for å abonnere. Realiteten er at de fleste skoler ikke velger å delta, og på de skolene som deltar velger de fleste elevene ikke å abonnere. I 2016 var kun stusslige 10 prosent av landets elever med i abonnementsordningen. Både skoler og foreldre velger det altså bort.

Gratis skolefrukt var lenge et sentralt tiltak en ønsket å satse på i Norge. Det ble nevnt som et tiltak som kunne redusere sosial ulikhet i St.meld. nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, og det var et konkret forslag i den forrige Handlingsplan for bedre kosthold i befolkingen (2007-2011). 

Fra 2007 ble også gratis skolefrukt innført på alle ungdomsskoler i Norge (lovpålagt fra 2008). Da også alle elever på kombinerte barne- og ungdomsskoler fikk, men ikke de på reine barneskoler, ble dette gjennomført som et gigantisk naturlig eksperiment.

Evalueringer har vist at dette førte til at flere spiste frukt. Andelen som spiste frukt eller grønnsaker på skolen gikk opp fra 30 prosent til 85 prosent. Også blant de som trengte det mest (gutter og de fra lavere sosiale lag) var andelen oppe i 80 prosent .

Verdens helseorganisasjon (WHO) evaluerte den forrige Handlingsplanen, og de anbefalte at gratis skolefrukt burde utvides til alle elever (også barneskoleelever ved rene barneskoler). Dette var også anbefalingen i en større norsk kunnskapsrapport fra 2014 om sosial ulikhet i helse, som ett av få konkrete forslag til tiltak.

Samme år (2014), og med en ny regjering, var det slutt på gratis skolefrukt. Vi har fortsatt den samme regjeringen, og nå vil de altså igjen øke fruktinntaket og redusere ulikheten. Hvorfor er det da ingen henvisninger til gratis skolefrukt i den nye handlingsplanen? Hvorfor vil de satse på en abonnementsordning som kun når 10 prosent av elevene – og antageligvis ikke dem som trenger det mest?

Gratis skolefrukt er et tiltak som er godt evaluert, og resultatene er publisert i gode internasjonale tidsskrift. I tillegg til økt fruktspising ser vi at gratis skolefrukt reduserer inntaket av usunn snacks (noe regjeringen også ønsker) blant de med lavere sosial status. Et pilotprosjekt med ett år med gratis skolefrukt har også vist at effekten opprettholdes over tid.

Kostnads-nytte-vurderinger viser at gratis skolefrukt faktisk er økonomisk lønnsomt for Norge fordi færre vil bli syke. Altså sparer samfunnet penger også.

Som fagfolk og forskere på kosthold og sosial ulikhet i helse, er vi overrasket over at fokuset på gratis skolefrukt brått ble tatt bort med den nåværende regjeringen. Dette på tross av ønskene om mindre ulikhet i helse og at nordmenn skal spise mer frukt. Omtrent samtidig som gratis skolefrukt ble fjernet i 2014 økte regjeringen tax-free kvoten. Senterpartiet regnet seg den gang frem til at de pengene som ble spart på å fjerne gratis skolefrukt tilsvarte den utgiften det var å øke tax-free kvoten.

Kjekt for oss som uansett spiser frukt og som reiser endel, men en kan jo lure på hvilken effekt slik politikk har på folkehelsen.

(Illustrasjonsfoto på forsiden: Colourbox.)