Barn av fulle fedre drikker mer enn andre. Det gjelder også nå i mai. 

Av førsteamanuensis Siri Håvås Haugland, Institutt for psykososial helse, Universitetet i Agder

«Å ta seg en fest» er for mange nordmenn synonymt med å drikke alkohol. Uttrykket illustrerer hvordan alkoholbruk i vår kultur er tett knyttet opp til festlige og sosiale anledninger. Vi drikker akevitt til den fete julemiddagen, møter kollegaene til lønningspils, spretter champagneflaska på nyttårsaften, og om sommeren nyter vi gjerne en kald pils på en uterestaurant med gode venner mens vi observerer folkelivet.

For mange er dette stort sett en hyggelig affære, og mange drikker moderat nok til at sjansen for helseskade er lav hos den enkelte.

«Å feste litt for mye» er en folkelig måte å si at noen har drukket litt for ofte eller for mye på en gang. For den enkelte øker dette faren for å skades av alkoholbruken, men det øker også faren for at folk i omgivelsene opplever ubehag rundt alkoholbruken. Mange av de som opplever ubehag er barn som ikke selv har makt til å skjerme seg fra disse situasjonene.

Ikke alle foreldre nøyer seg med «et glass til maten» nemlig. Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at halvparten av tenåringsfedrene månedlig drakk minst fem alkoholenheter ved samme anledning, og en av fire tenåringsfedre har vært sterkt beruset i løpet av de siste fire uker. Barna deres hadde større sjanse for å drikke seg full enn barn med fedre som ikke hadde dette drikkemønsteret.

Akkurat når voksnes festligheter medfører ubehageligheter for barn er det vanskelig å finne bastant forskning på. Vi vet imidlertid at det er lite gunstig for barn å være sammen med berusede voksne, også hvis det bare skjer «av og til». For noen preges hverdagene preges av at voksne drikker alt for mye. Disse barna har en livssituasjon som gjør dem særskilt sårbare for å utvikle dårlig psykisk og fysisk helse, skolevansker, og egne rusvansker.

Alkoholbruk er bittersøtt. På den søte siden er alkohol knyttet til festlige anledninger og sosialitet, på den bitre siden er alkoholbruk i følge WHO den 3. viktigste årsaken til sykdom og tidlig død i Europa.

Når vi i tillegg ser spor av at barn og unge utvikler drikkemønstre som ligner de voksnes, er det vårt ansvar å ta en alvorsprat om hvordan vi vil ha det.

Vi vet at antall personer som får problemer med alkohol henger sammen med hvor mye det drikkes i befolkningen totalt. Det betyr at det «vi alle gjør» i ytterste konsekvens kan påvirke hvor mange barn som ikke får pause fra voksnes alkoholbruk. Vi bør derfor verne om de alkoholpolitiske regulative virkemidlene som forskning entydig sier er de mest virksomme, selv de bokstavelig talt er festbremser…. Den prisen får vi være villig til å betale…