Hvorfor har vi det så vondt når vi har det så godt?
Av Kristin Haraldstad, førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap på Universitetet i Agder.
(Foto på forsiden: Colourbox)
Det er vanlig å betrakte ungdomsårene som en periode i livet hvor helse og livskvalitet generelt sett er god, og vi vet at de fleste norske ungdommer har det bra og trives. Norge er på topp i verdenssammenheng når det gjelder levestandard, velferdsordninger og sosial trygghet, og i 2017 ble vi kåret til verdens lykkeligste land ifølge World Happiness Report.
Likevel ser vi at flere og flere ungdommer strever med ulike ting i livet sitt. Psykiske plager og psykososiale helseproblemer er i dag en av våre store folkehelseutfordringer, også blant barn og ungdom.
Studier viser at mange ungdommer rapporterer om at de bekymrer seg mye, at de føler seg deprimerte. Mange er ensomme, og flere har søvnproblemer og ulike symptomer og helseplager. Smerter og vondter i kroppen er en slik plage som også har økt de siste årene, særlig blant tenåringsjenter. Flere norske og internasjonale studier viser at smerter og vondter i kroppen er blitt et vanlig problem for ungdom. Hodepine er den vanligste smerten, men mange har også muskel- og skjelettsmerter.
Noen av oss kan kanskje tenke at slike smerter vil gå over. Det er lett å tenke at det er naturlig å ha smerter i ungdomsalderen, og at dette kanskje ikke er så alvorlig. Men forskning viser at det å leve med smerter over tid, for eksempel hodepine og muskel- og skjelettsmerter, går ut over livet og helsen. Det blant annet ha føre til søvnproblemer, nedsatt livskvalitet og økt fravær fra skolen. Dette er alvorlig, og om de ikke får hjelp til å mestre den vil smerten for mange vedvare til de blir voksne. På lang sikt kan slike smerter ha sammenheng med kronisk og langvarig smerteproblematikk, depresjon, sykefravær osv.
Så hvorfor har mange ungdommer så mye smerter når de egentlig har det så godt?
Det finnes ikke et enkelt svar på dette. Det er grunn til å tro at samfunnsutviklingen vi ser i dag bidrar til denne utviklingen; Ungdommene opplever et økt kroppspress, mer press omkring skole og skoleprestasjoner, press om å være vellykket, og press om å fremstå på en viss måte i sosiale medier. Dette kan gi ungdommene – og særlig jentene – en følelse av å ikke være gode nok.
Smerter er sammensatt, og har både psykiske, sosiale og fysiske årsaker. For mange ungdommer kan stress og press i livet manifestere seg som en fysisk plage. Særlig hodepine ser ut til å være knyttet til stress og angstproblematikk. Å leve med slike smerter går mer utover livskvaliteten hos jenter enn hos gutter.
For noen kan det kanskje også være mer sosialt akseptert å ha vondt enn å si at de føler seg stresset, er ensomme, eller er lei seg. Den norske Ungdata-undersøkelsen fra 2016 viste at mange ungdommer føler seg ensomme, og en av ti sier at de ikke har nære venner. En norsk undersøkelse blant 15- og 16-åringer viste at ungdommer som ofte har smerter, også føler seg mer stresset og presset.
Det er viktig at foreldre og de som arbeider med ungdom er klar over denne problematikken, og snakker med ungdommene om hvordan de har det. Da vi intervjuet lærere i ungdomsskolen om smerter, sa de fleste at de så dette som et symptom på at mange ungdommer strever med å mestre livene sine. Flere sa at de snakket mye med ungdommene om dette.
Det er positivt at folkehelse og livsmestring kommer inn i skolen som ett av tre tverrfaglige temaer framover. På denne måten kan skole og undervisning bidra til mestring. Helsesøstre har også mye kunnskap på dette området og kan veilede ungdommene. Noen ganger kan kanskje en prat om dette være nok.
(Illustrasjonsfoto på forsiden: Colourbox)
Referanser:
Bakken (2016). Ungdata. Nasjonale resultater 2016, NOVA Rapport 8/16. Oslo: NOVA
http://worldhappiness.report/ed/2017/
Østerås, Berit; Sigmundsson, Hermundur; Haga, Monika. (2016) Pain is prevalent among adolescents and equally related to stress across genders. Scandinavian Journal of Pain. vol. 12.
Rohde G, Westergren T., Haraldstad K, Johannessen B, Høie M, Helseth S, Fegran, L & Slettebø (2015) .Teachers’ experiences of adolescents’ pain in everyday life —a qualitative study. BMJ Open 3;5(9):e007989. doi: 10.1136/3;5(9)
Haraldstad, K., Sørum, Eide, H., Natvig, GK., Helseth, S. (2011). Pain in children and adolescents- prevalence, impact on daily life and parents’ perceptions. Scandinavian Journal of Caring Sciences 25(1):27-36