Av dosent Carl Christian Bachke, Universitetet i Agder

Kan eventyrmetaforiske tolkningsbilder bidra til å peke på veier som kan gi et mer kjønnsblandet arbeidsliv?

I St.meld. nr.8 (2008-2009) presenterte myndighetene mål om å skape et mer kjønnsblandet arbeidsliv. For mange utdanninger og yrkers vedkommende har det betydd å øke kvinneandelen.

Det har en gjennom kampanjer og andre virkemidler langt på vei lykkes med. Et eksempel er Aftenpostens artikkel «Nå tar flest kvinner doktorgraden», som melder at antallet kvinner som tar doktorgrad er mer enn doblet siden 2006, og at 2014 ble historisk: For første gang er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad. Avisa følger også opp med en artikkel til: «Jenter får ekstrapoeng for å ta guttedominerte studier».). I den sistnevnte artikkelen poengteres det at gutter ikke får tilsvarende poeng for å ta typiske jenteutdanninger.

Artiklene utløser flere spørsmål. Blant dem:

• Hvilke yrker/utdannelser er gode eksempler på kvinnedominans?
• Hva er som gjør at kvinnedominansen så å si forblir like stor tiår etter tiår?
• Hvorfor er det forskjell på stimuleringstiltak vis-a-vis kvinner i forhold til menn?
• Hva er det ved vernepleie som gjør at prosentandelen menn er høyere enn for lignende omsorgsyrker?

Å gi fullgode svar på er neppe mulig – minst av alt i en kort blogg. I det følgende drister jeg meg likevel til å komme med noen tanker som dels baserer seg på fakta, og dels på eventyrlig viten ført i pennen av Asbjørnsen og Moe.

Færre menn i omsorgsyrker nå

Omsorgsutdanninger er typisk kvinnedominerte. Mannsandelen av ferdige bachelorkandidater innenfor utdanningene vernepleie, barnevern, sosionom og sykepleie viser følgende prosentvise fordeling for perioden 2010-2014: 20 %; 14,7 %; 14 % og 9,4 %. For flere av utdanningene er andelen menn snarere synkende enn stigende historisk sett, f.eks. sosionom. Studier viser dessuten at menn i slike yrker, f.eks. sykepleie tenderer mot å maskulinisere en yrkesvariant: Å bli teknofriker, ledere eller aksjonsfantaster innen akuttpleie (jf. Bakken, 2001). 

Innen kjønnsforskning prøver en å finne fram til hva som kan forklare forskjeller og hvorfor ulikhetene opprettholdes. Tradisjonelt opereres det med to hovedtyper av forklaringer:

Forklaringen er av biologisk art. Ulikhetene i interesse for omsorgsfag/yrke skyldes kvinnens svangerskap og diing.
Forklaringene er av kulturell art.

Kjønnsforskjeller i folkeeventyrene

Kjønnsforskjellsmønstre er også nedfelt i de norske folkeeventyrene. Metaforisk kan disse eksemplifisere noe av det som prosjektet «Menn som vernepleiere» søker å belyse. Prosjektet er en del av det større temaet «Menn i omsorgsyrker» som Høgskolen i Telemark (HIT) og Universitetet i Agder (UIA) samarbeider om. Datainnsamlingen gjennom spørreskjemaer og intervjuer er i ferd med å avsluttes. 2-300 mannlige vernepleiere får spørreskjemaet. I alt har vel 40 mannlige vernepleiere/siste års vernepleierstudenter blitt intervjuet, og 8 kvinnelige. Intervjuene er transkribert. Analysearbeidet er så vidt begynt. Den første forståelsen kommer fram ved hjelp av eventyrmetaforiske tolkningsbriller.

Mannen som skulle stelle hjemme. Mannen fikk ikke til konas tradisjonelle oppgaver, men hun løste hans oppgaver med glans. Sier eventyret oss at kvinner lettere tilpasser seg mannsoppgaver fordi hun eksponeres for flere mannlige rollefigurer enn menn for typiske kvinnelige yrkesroller? Lærer mannen seg kulturelt til å opptre i motsetning til de kvinnelige idealene «å være varm, følsom og omsorgsfull» (Svare 2009)? I vår studie etterspør vi i hvilken grad de mannlige informantene har hatt menn i omsorgsyrker i sin familie og vennelag. Forklares det hele bedre ved at kvinnen har utviklet særevner for det å skaffe mat og tilberede den for at slekten skal overleve, og at dette er en del av det kvinnelige omsorgsgenet? Kan noe av dette fanges opp i vår studie gjennom spørsmålet hva kjennetegner den gode vernepleier?

Dumme menn og troll til kjerringer. Her fortelles at konene innbiller sine menn det nesten ubegripelig: Den ene Ola tror han er død og ligger i kista på vei til kirkegården. Den andre Ola kommer i naboens begravelse naken, men tror han er flott kledd. Er disse mennenes innbilninger et generalisert eksempel på et fenomen som er påvist i studier av mannlige sykepleiere: Mennene opplever at deres kvinnelige kolleger mener de ikke godt nok eller feilaktig fyller omsorgsrollen (MacWilliams et al 2013). Noen kvinnelige pasienter understøtter at menn ikke er fullgode omsorgsarbeidere (Thorgersen 2011). Kan dette fenomenet fanges opp som også gjeldende for vernepleiere gjennom spørsmål som «Hva betrakter du som ulemper ved yrket; Oppfatter du vernepleieyrket som kjønnsnøytralt? På hvilke måter; og Hvordan oppleves det å være mann i vernepleieryrket?

Kjerringa mot strømmen. Eventyret forteller om kona som alltid ville gjøre ting annerledes enn mannen. Hun holdt så på sitt at da han druknet henne i elva, fløt hun motstrøms. Beretter dette egentlig at jenter har større stayerevne og stahet i det å bryte med kulturelle rollemønstre, også yrkesmessig enn menn? Eller lar de seg lettere lokke til dette, jf. kvinners respons på insentivet om å søke til ingeniørstudiet, f.eks. ved UIA. Lignende kampanjer for å få flere menn til å bli sykepleiere har vært mislykket (Evans 2003)? Vil vår studies informanter kunne fortelle oss mer om hva som gjør at menn velger et kjønnsmotstrøms-yrke som vernepleie? Vi spør: Hva var viktigste grunnene for at det ble vernepleieryrket? Hvilke omstendigheter/situasjon førte til …?

Per, Pål og Espen Askeladd. I alle historiene om de tre brødrene fortelles det at yngstemann stadig tør gå nye veier, bryte rollemønstre og benytte andre ressurser både som han har i seg selv (skjulte, ubrukte mannegener), og som han henter hos andre (la seg kjønnsoverskridende kulturelt påvirke)? Er de mannlige vernepleierne slike Askeladd-personer? I så fall bør det være potensial for å øke antall menn fra dagens 20 % til 33 %, fordi Askeladden utgjorde 1/3 av brødre-populasjonen.

Kan vår studie være med å peke på hva som kan utløse disse 13 %, som tross alt er en et stykke fra kjønnslikevekt i yrket? Vi spør bl.a. informantene om: Hva må til for å øke rekrutteringen av menn til vernepleieryrket? Hvordan kan vernepleieryrkets status endres?

Håpet er at svarene kan peke på veier som kan realisere myndighetenes mål om et mer kjønnsblandet arbeidsliv med særlig vekt på at flere menn stiger inn på de kvinnedominerte yrkers arenaer. Våre kvinnelige informanter uttrykker at denne utviklingen er velkommen.

(Forsidefoto: Colourbox)