Helserytmer er et av flere perspektiver i helsefremmende forskning og praksis.

Av professor Kjell Kristoffersen, Institutt for psykososial helse, UiA

Ved svømming i store bølger på østkysten av Australia ble sammenhengen mellom mine egne rytmer og omgivelsenes rytmer spesielt framtredende for meg. Jeg forsto at det var gunstig, og til tider helt nødvendig å bevege meg sammen med bølgenes rytme: Ut fra stranden ved å dukke under bølgen, og inn mot stranden ved å utnytte ”surfeeffekten”. Det var også strømmer som dro en utover. Erfarne svømmere lar seg drive ut med strømmen til den avtar.

Havets sammenhenger av bølger og strømmer ble for meg en metafor for hvordan jeg selv og mine egne handlinger var knyttet til omgivelsenes bevegelser. Det nyttet ikke å kjempe mot, jeg måtte kjempe med, og prøve å forstå min egen rolle i dette nettet av rytmer i vannet.   

Denne erfaringen har slektskap med min forståelse av helsens rytmer. Utgangspunktet er at vi som enkeltpersoner lever i et nettverk av rytmer samtidig som omgivelsene har sine rytmer. Rytmene er i oss og rundt oss hele tiden, vi tenker ikke på dem, de er nære og selvfølgelige, som for eksempel i pust, hjerteslag, samhandling med andre og forandringer i løpet av en døgnsyklus.  

Helserytmer

Framgangsmåten for å undersøke helsens rytmer er inspirert av fenomenologien, der en ved å flette flere kilder sammen søker essenser i et livsfenomen. Ut fra ulike kilder og lesninger fra blant annet rytmer i klinisk arbeid, rehabilitering, kroppsbevegelse, sosiale relasjoner samt filosofi, psykologi og sosiologi, er tre sentrale kjennetegn for helserytmer identifisert: 1) Rytmen i å åpne og lukke, 2) rytmen i bevegelse og 3) rytmen i overskridelse.

Rytmen i å åpne og lukke framstår som en grunnleggende rytme. Kroppens funksjoner og samspillet mellom mennesker preges av denne grunnleggende rytmen. Psykiske rytmer kjennetegnes blant annet av å forbinde og adskille. Dette kan gi seg uttrykk i at en opplever for stor grad av nærhet eller for stor grad av adskilthet, og at ingen av posisjonene er ønskelig over tid, eller ved at en søker det utrygge for å utvikle egen trygghet. Videre av å skjule og avsløre. Dette kan gi seg uttrykk i en dialog som varierer mellom innbydelse til kontakt og signaler om avstand.

Rytmen i bevegelse bærer med seg rytmen i å åpne og lukke og preges av bevegelsen fram og tilbake der tilbakesteget muliggjør framsteget. To skritt fram og ett tilbake er ikke det samme som ett steg fram. Videre av rytmene mellom hvile og arbeid. Å heise et seil kan gi uttrykk for denne rytmen som kan gjenspeiles i alt arbeid. Ved å skyve fra seg kan en utvider sitt område, sine grenser for fysisk aktivitet, sitt sosiale rom og sine psykiske muligheter. Ved sykdomsutvikling kan det motsatte skje, livsrommet og mulighetene kan rytmisk innskrenkes.

Rytmen i overskridelse skapes av spenningen mellom motsigelsene i rytmen. Den ene posisjonen muliggjør den andre, og ofte er det mulig å se at en posisjon allerede er i den andre og motsatt. Et eksempel på dette er å falle fram og å falle tilbake. En kan strekker seg litt lenger enn en tror er mulig mot det utrygge dersom en har et nivå av trygghet å falle tilbake på, og derved overskride seg selv ved å åpne for nye muligheter. Videre mellom å sette i stand til og begrense. Overskridelsen er også avhengig av at en kan begrense og konsentrere seg om områder der det er reelle muligheter for utvikling.

Essensen i helserytmene

Videre leder tolkningen av kildene mot essensen i helserytmer, som kan beskrives i tre sammensatte områder:

Sammenfletninger: Det er mulig å anta at alle rytmer er forbundet til et nettverk i en eller annen form, selv om forbindelsene i enkelte tilfeller kan være vanskelig å spore.

Paradokser: Dette hviler på at en bevegelses mot en posisjon i rytmen muliggjør bevegelse mot den motsatte posisjon. Det som tilsynelatende er en bevegelse bort fra helse kan ut fra dette muliggjøre en bevegelse mot helse.

Muligheter: Dette skapes i spenningsforholdene der rytmens helsebringende bevegelse blir forstått, grepet og omsatt i handling. Dette kan illustreres med at man ”smir mens jernet er varmt”, man forsterker egenfrekvensen ved å gynge med, man øke spenningen og forsterke utslaget ved å øke ytterpunktene i rytmen.

Frisette livsmuligheter

For oss som arbeider med psykisk helse kan bevisstheten om rytmer blant annet peke mot å finne en persons vevekraft ved å finne sammenhenger i personens sosiale nettverk og sette disse i spill for å frisette livsmuligheter.  Syntese blir da det sammensettende prinsipp i rytmen, synergi blir den kraft som skapes i et samspill mellom ytterpunktene i rytmen, og utviklingskraft, epigenese, blir rytmenes mulighet for skaping gjennom nydannelse. Helserytmer er et av flere perspektiver i helsefremmende forskning og praksis.

(Forsidefoto: Colourbox)