Sett sexologene i sving

Av professor Elsa Almås

<em>Professor Elsa Almås. (Foto: UiA)</em>
Professor Elsa Almås. (Foto: UiA)

I Norge har vi anslagsvis 500.000 mennesker som har seksuelle problemer som de har behov for hjelp til å løse. Det er på tide vi begynner å snakke om hvordan vi som samfunn kan ta våre 200 utdannede sexologer i bruk best mulig.

Seksualitet er et fenomen som kan romme ulike forståelser og representere ulike sett av verdier. I dagens samfunn har seksualitet vært et neglisjert felt av de instanser som har ansvar for å utvikle en politikk for oppvekst og  levekår. De følelsesmessige sidene ved seksualiteten og forvaltning av disse har vært ofret liten oppmerksomhet.

Seksualitet kan betraktes som et samspill mellom ulike faktorer: kroppslige, som hormoner, kognitive funksjonsevne, medfødte egenskaper; sosiale, som kulturelle verdier og normer, og sanksjoner av seksuell aktivitet; psykologiske, som resultat av individuelle erfaringer og forståelse av signaler fra egen kropp i relasjon til omgivelsenes signaler og reaksjoner på seksuelle uttrykk; relasjonelle, som omfatter forståelser og overenskomster, i forhold til individuelle og kulturelle signaler, når det gjelder seksualitet.

Ikke bare biologi

Seksualitetens mulige uttrykk er basert på en biologi som gir både noen absolutte og noen relative premisser, og psykologiske mønstre som bare i noen grad er påvirkelige. Biologiske faktorer har vist seg å være påvirkelige gjennom epigenetiske mekanismer, og kan i noen grad også påvirkes av atferdsmessige faktorer.

Biologien utgjør altså ikke en ufravikelig determinerende faktor for seksuell adferd, men er en drivkraft som fortolkes og kultiveres av samfunnet, familien og av det enkelte individet.

Et politisk ansvar

Denne forståelsen krever en større grad av politisk bevissthet og ansvarstagen overfor hvordan seksualitet skal forvaltes.

For det er ikke likegyldig for samfunnet hva som skjer innenfor familiens fire vegger, så lenge vi vet at det er her grunnlaget legges for individets evne til samspill, relasjonell kompetanse og å ta ansvar i forhold til andre.

Det er heller ikke likegyldig for samfunnet hvordan det enkelte barn tilegner seg forståelse av seksuelle følelser i egen kropp, så lenge vi vet at barn blir utsatt for overgrep og seksuelle misbruk, som kan bidra til fysiske og psykiske vanskeligheter og problemer med seksuell grensesetting.

Videre er det ikke likegyldig for samfunnet hvordan institusjoner bidrar til å beskytte eller ivareta retten til et privatliv, når vi vet at mange mennesker er avhengige av profesjonelt pleiepersonale for å kunne utøve selv de mest grunnleggende menneskelige funksjoner.

Og det er ikke likegyldig for samfunnet hvordan seksualiteten fungerer i parforhold, så lenge vi vet at seksuelle problemer ofte uttrykkes gjennom diffuse symptomer som behandles til liten nytte av helsevesenet, og som også ligger til grunn for skilsmisser som kunne vært unngått dersom det hadde foreligget større kompetanse i forhold til forståelse og forvaltning av seksualiteten i parforholdet.

Gir betydelig redusert livskvalitet

Seksuelle problemer og inkompetanse i forhold til seksuell forvaltning er et alvorlig helseproblem som direkte fører til redusert livskvalitet og beslaglegger energi som kunne vært brukt på bedre måter. Seksuelle problemer får alvorlige ringvirkninger når de ikke blir forstått og møtt på en åpen og faglig kompetent måte. Seksuelle problemer ligger ofte til grunn for eller blir en konsekvens av, psykiske problemer, fra angst og depresjon til symptomer som har vært forstått som alvorlige personlighetsforstyrrelser, psykoser og schizofrene tilstander.

Det er en vanlig opplevelse hos pasienter som oppsøker sexologisk hjelp, at de ikke opplever at det er rom for å snakke om seksualitet hos den legen eller psykologen de går hos.

Krever god medisinsk behandlingskunnskap

Seksuelle problemer kan også være resultat av sykdom og behandling av somatisk sykdom. Det er viktig å være oppmerksom på betydningen av å ivareta og bevare seksuell funksjon i størst mulig grad ved medisinske og kirurgiske intervensjoner. Mange medisiner påvirker kroppslige funksjoner som har betydning for selvbilde og seksuell funksjon, og det finnes i mange tilfeller alternativer som bidrar til at slike problemer reduseres eller unngås.

Kirurgiske inngrep kan skade seksuelle funksjoner, og større kunnskap og bevissthet hos kirurgen kan bidra til at slike negative effekter unngås med det resultat at positiv livskvalitet ivaretas.

500.000 har problemer

En rapport fra ”Vidensråd for forebyggelse i Danmark”, anbefaler at

”Sundhedsprofesjonelle bør anerkende seksualitet som et viktig sundhedsparameter og rutinemessig drage omsorg for relevante seksuelle og samlivsmessige aspekter i det kliniske arbeide. Dessuden bør sundhedfagfolk gennem præ- og postgraduat uddannelse kunne opnå kendskab til samspillet mellem seksualitet, livsstil, sundhed og sygdom og tilegne seg basale færdigheder inden for almideligt forekommende sexologiske problemstillinger (Graugaard, Klarlund Pedersen, & Frisch, 2011).

Almås, C., & Almås, E. (2012). Who are the sexologists? 2001-2011. Paper presented at the Eleventh Congress og the European Federation of Sexology. Retrieved from http://web.aimgroupinternational.com/2012/efs/

Almås, E., & Hildebrand, A. (2003). FRa Trakt til Pyramide - PLISSIT-modellen som utgangspunkt for planlegging av sexologisk behandling og utdanning. seXologi (Medlemsblad for Svensk Förening for Sexologi), 1, 5-10.

Dalen, E. (2008). Undersøkelse om nordmenns seksualvaner. Oslo: Synovate/MMI.

Fugl-Meyer, K., Almås, E., Benestad, E., & al., e. (2002). Nordic Sexology: Education and Authorization. Scandinavian Journal of Sexology, 4(1), 61-68.

Graugaard, C., Klarlund Pedersen, B., & Frisch, M. (2011). Seksualitet og sundhed. København: Vidensråd for forebyggelse.

(Forsidefoto: Colourbox)

Powered by Labrador CMS