Mange ungdommer har mye smerter, hva bør vi gjøre med det? 

Av førsteamanuensis Kristin Haraldstad, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, UiA

Langvarig smerte er et av våre store helseproblemer, både når det gjelder voksne og barn. Norge er faktisk et av de landene i Europa hvor man finner høyest forekomst av kronisk smerte, og studier viser at 25–30 prosent av den voksne befolkningen (ca 1,1 millioner personer) rapporterer at de har moderat til sterk smerte som har vart seks måneder eller mer. Smerte er en av de vanligste årsakene til at vi oppsøker helsevesenet, og en stor del av trygdeutgiftene, cirka 40 prosent, kan relateres til smerteproblematikk.

Begynner ofte i barne-ungdomsårene

Selv om de fleste ungdommene er godt fornøyd med helsen sin, er det mange som har ulike helseplager i hverdagen, slik som smerter og vondt i kroppen, og forekomsten av slike hverdagssmerter har økt de siste årene. De vanligste smerteplagene er hodepine, magesmerter og muskel/skjelettsmerter, og mange har vondt flere steder samtidig.

Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag, HUNT studien, viste at mer enn 40 % av ungdommene hadde langvarige eller kroniske smerter. Jenter mellom 16-18 år er de som oftest er plaget av smerter.

Det å ha slike smerter påvirker ungdommers liv på mange ulike måter, og kan føre til dårlig søvn, fravær fra fritidsaktiviteter og ikke minst til fravær fra skolen. I tillegg ser man at mange ungdommer bruker reseptfrie smertestillende medisiner ofte, og bruk av dette har økt dramatisk de siste årene.

For mange ungdommer vil smertene gå over etter en stund, men en del vil også ta med seg disse smertene inn i voksenlivet. Det er godt dokumentert at smerter i ungdomstiden har sammenheng med bl.a. kroniske smerter, sykefravær, søvnproblemer og psykiske problemer i voksen alder.

Viktig med en helhetlig tilnærming

Selv om vi vet at mange ungdommer sliter med slike smerter, vet vi fremdeles ikke nok om årsaker og konsekvenser, og vi trenger mer kunnskap om hvilke tiltak som virker. Det diskuteres hva disse smertene er uttrykk for. I mange tilfeller kan man ikke finne noen medisinsk forklaring på smertene, og dette blir derfor ofte sett på som et symptom eller et tegn på at ungdommen sliter og har problemer i livet sitt. Smerter relateres ofte til stress og press både på skolen og ellers i livet.

Den økte forekomsten av smerter kan også ses i sammenheng med at ungdommers livsstil har endret seg; mange sitter mye i ro, bruker mye tid på ulike skjermaktiviteter og er lite fysisk aktive. I nyere smerteforskning understrekes det i økende grad at smerte er komplekst og sammensatt, og det er behov for en biopsykososial tilnærming, både i kartlegging av relevante årsaksfaktorer, og i behandlingen.

Påvirker livskvaliteten

Det å ha smerter går utover livet til ungdommene på mange ulike måter, og det påvirker trivsel og livskvalitet. Barne -og ungdomsår er særlig viktige perioder, fordi god livskvalitet i denne perioden er viktig i seg selv, og fordi man her legger grunnlaget for et voksenliv med god livskvalitet og helse.

I en norsk studie, Kidscreen studien, fant man at ungdommer som har smerte, har dårligere livskvalitet enn andre ungdommer, både fysiske, psykologiske og sosiale områder ble påvirket. Ved å kartlegge livskvalitet, får man informasjon om hvordan ungdommen selv opplever å leve med smerte og hvilke områder i livet som er mest påvirket.

I en nylig publisert studie fra Agder hvor man intervjuet lærere i ungdomsskolen om ungdommers smerte, fant man at lærerne oppfatter det slik at det er psykologiske og sosiale aspekter som er mest fremtredende i elevenes beskrivelser av smerteårsaker. Fysiske årsaker ble mindre vektlagt. Intervju med ungdommer som bruker smertestillende ofte, har vist at de selv knytter smerte i stor grad til psykologiske og sosiale aspekter, slik som stress, press på skolen og for lite søvn.

Fokus på mestring

Fordi smerter har alvorlige konsekvenser for ungdommene, både på kort og lang sikt, er det viktig at vi er opptatt av å forebygge, og bidra til mestring slik at smertene ikke blir langvarige og kroniske. Smerte er et subjektivt fenomen, og det er viktig at vi tar ungdommene alvorlig når de forteller om plagene sine. Det å bruke mye smertestillende er ikke en god løsning på lang sikt.

Men hva kan bidra til mestring av smerte hos ungdom? Vi vet at det er positivt å bevege seg og være fysisk aktiv. Fysisk aktive ungdommer har mindre smerter enn de som er lite fysisk aktive. Det er også viktig å få nok søvn.

Man har også sett at psykologiske intervensjoner med kognitiv atferdsterapi kan bidra til bedre mestring av smerter. De siste årene har man også vært opptatt av å forske på hvordan man kan bruke helseteknologi i mestring av smerter. Flere studier har vist at bruk av web- og smarttelefon-baserte intervensjoner som har fokus på mestring, kan være effektive. Dette er et forholdsvis nytt forskningsfelt, og et viktig og spennende område å forske mer på framover.

Smerte er et komplekst og sammensatt fenomen, og det er viktig at vi har en helhetlig og tverrfaglig tilnærming, slik at vi kan bidra til kunnskap som kan hjelpe disse ungdommene bedre enn vi gjør i dag.

(Forsidefoto: Antonio Guillem / Shutterstock / NTB scanpix)