Å følge opp kronikere ved hjelp av digitale kommunikasjonskanaler har vist seg å være en god løsning. Men opplæring er viktig, ifølge en ny studie. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTbBScanpix)
Kronisk syke fikk god hjelp fra leger via chat og Skype
Medisinsk oppfølging via Skype og chat hjemmefra øker livskvaliteten for kronisk syke, viser fersk studie. Men det finnes også noen etiske utfordringer.
De kronisk syke fikk medisinsk oppfølging via digitale løsninger, som videosamtale og chat utviklet for helsetjenesten.
– Dette virket forebyggende for mange av pasientene som deltok i studien, ifølge forskningsleder Anita Das i Sintef.
I dag står vi overfor store utfordringer knyttet til framtidens helsetjenester. For samtidig som vi blir flere eldre, blir vi også flere som er kronisk syke. Det betyr at behovet for helsetjenester øker. Men det gjør ikke inntektene som skal finansiere det.
Forskere ved Sintef har nylig vært med på å utvikle den hjemmebaserte tjenesten gjennom et treårig forsøksprosjekt på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Jakten på teknologi
I prosjektet deltok totalt 750 brukere. Alle pasientene fikk oppfølging av helsefaglig personell hjemmefra via digitale kommunikasjonsløsninger, der brukerne svarte på enkle spørsmål knyttet til helsen sin. Enkelte utførte i tillegg medisinske målinger som for eksempel blodtrykksmåling, blodsukkermåling eller vekt.
Informasjonen ble sendt til et leger og sykepleiere som fulgte opp pasientene ved behov. Målet er å øke livskvaliteten, å få pasientene til å mestre sin egen helsetilstand, bidra til forebygging og å forbedre bruken av ressursene.
Prosjektet har inkludert blant annet de store diagnosegruppene KOLS, hjerte- og karsykdom og diabetes.
– Vi skulle finne hvordan denne typen oppfølging fungerte, og å identifisere, endre og tilpasse den nye tjenesten og de digitale løsningene slik at de fungerte best mulig, forklarer forskeren.
En del av jobben til forskerne var å observere pasientene mens de brukte den nye løsningen.
I tillegg snakket forskerne med både pasienter og helsepersonell om erfaringene deres med tjenesten og hva de synes om den. Basert på dette formulerte forskerne ti anbefalinger om bruk av video og chat i helsetjenesten.
– Anbefalingene kan være nyttige for helsetjenester i norske kommuner som ønsker å bruke slike tjenester, forteller seniorforsker Anita Das.
Hun trekker fram at særlig opplæring av pasientene var viktig og at løsningene må tilpasses hver enkelt pasient.
Her måles oksygenmetning i blodet og pulsfrekvens på hjemmebane. Bildet er gjengitt med tillatelse fra forsøkspersonen. (Foto: Sintef)
God løsning – med noen utfordringer
Etter tre år med utprøving har forskerne konkludert med at dette er en løsning som fungerer godt for mange. Alt i alt var brukerne svært fornøyde med å få oppfølging hjemmefra, og mange rapporterte om både mer trygghet på grunn av hyppigere kontroller og større frihet. De følte også at de fikk mer innsikt og involverte seg mer i egen sykdom og helse.
Samtidig avdekket forskerne både tekniske og etiske problemstillinger som de mener det må jobbes mer med:
– Mange var usikre på om teknologien var til å stole på, og det oppsto en del utfordringer i forbindelse med tekniske oppdateringer og drift av løsningene i kommunene. Men dette er noe som jobbes med.
Annonse
– Det dukker også opp etiske problemstillinger når man innfører teknologi og i større grad kan følge med på pasientenes helsetilstand, sier Das, og utdyper:
– Særlig når man har informasjon om at helsa til pasienten er dårlig og vedkommende har behov for helsehjelp, men nekter å ta imot dette.
Forskerne opplevde også etiske utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. I dag finnes det ikke tydelige retningslinjer om hvordan man skal håndtere slike situasjoner.
Basert på arbeidet forskerne har gjort, har de presentert ti områder som er viktige å arbeide med når kommuner ønsker å satse på digital helseoppfølging av kronikere:
