Akademikerspam

Det er fullt mulig å tilbringe store deler av semesteret på konferanser. Dyrt, men fullt mulig.

For min egen del finnes det en rekke konferanser hvor det er lurt å vise seg (promotere nye artikler, møte kollegaer, se hva som skjer), men jeg forsøker å begrense meg til korte turer i januar, april/mai, og kanskje i desember. Og mye tid går med, for man må jo skrive abstracts og lage poster eller foredrag. Så det gjelder å finne ut hvilke møter som er de viktigste, og ikke la seg blende av eksotiske møtesteder eller lokkende invitasjoner.

Dette bringer meg til saken: Det siste året har innboksen fylt seg opp med invitasjoner til diverse konferanser som alle er fullstendig irrelevante for det jeg jobber med. En bølge av ny-spam skyller over akademia.

En endeløs rekke av invitasjoner toppet seg sist uke med en teknologikongress i Kina, og en konferanse om cyberspace i Miami. Siden jeg er geolog er heller ikke en konferanse om signalprosessering i Shanghai særlig aktuell (den kom i går).

I tillegg til informasjon om irrelevante konferanser er det også en annen type spam som har vokst seg stor og plagsom: Nye elektroniske tidsskrifter som vil ha DEG som bidragsyter. Mange av tidsskriftene er helt ferske (din artikkel kan bli den første), og har gjerne adresser i Kina eller India. Jeg svarer aldri på henvendelsene, for tidsskriftene er alltid av tvilsom kvalitet og befinner seg tematisk sett langt utenfor forskningsfeltet mitt. Det at redaktørene sender ut påminnelser når svar uteblir vitner om en manglende forståelse av hvorfor forskere publiserer, og at underskogen av tidsskrifter er blitt for tett.

Kanskje er den nye spam-bølgen en konsekvens av frislippet innen uavhengig elektronisk publisering. Det vi trenger er ikke en flom av annenrangs tidsskrifter, men høy kvalitet og en tydelig redaksjonell profil på de få vi vet fungerer.