Albert skuet utover den enorme messehallen i Lillestrøm. Han så boder med krystaller, healere, terapeuter, og utallige auraer. Han trakk pusten dypt, lukket øynene, og følte på en måte at han hadde kommet hjem. Verden var endelig klar for hans budskap.

Han gikk inn i foredragssalen, som nå var fylt til randen av tilhørere. Det gikk et sus gjennom salen da han ble gjenkjent der han gikk langs veggen på veien opp til podiet. Albert satt seg midt på scenen, og salen ble helt stille. En lenestol ble hentet inn og plassert ved hans side. Det som alle ventet på ville åpenbare seg i det nå tomme setet. 

Albert begynte med å fortelle den lydhøre forsamlingen om den tunge tiden frem til slutten av 1990-tallet, da ingen trodde Skybert fantes. Nå derimot, var situasjonen en helt annen. Skybert var etablert som hele Nordens skytsengel. Det som på 1980-tallet ble regnet som ”alternativt”, var ikke alternativt lenger. Var det ikke egentlig fysikerne og biologene som var 00-tallets alternative? Han tenkte på svigermor, som nylig hadde gitt ut en bok om krystall-healing på et ledende forlag. Noe slikt hadde vært utenkelig for selv få år siden. Han måtte smile. Verden gikk fremover.

Han hadde vært i harde kamper med forskere og andre bedrevitere i mange år, men til slutt ga de opp. Det ”alternative” var slettes ingen religion, slik for eksempel naturviterne hevdet. De er jo bare opptatt av det som kan måles. Auraer og hjelpere lar seg ikke måle. De må føles og erkjennes. Nei, tenkte Albert mens han snakket med rolig stemme til de flere tusen fremmøtte, nei, dette er ikke religion eller New Age. Dette er selve virkeligheten. Hvorfor hadde det tatt så lang tid for folk flest å innse det? Nå derimot, var han kongen på haugen. Det eneste verden trengte å gjøre var å åpne øynene.

Med ett begynte stolen ved hans side å gløde. Det gikk et høylytt gisp gjennom salen. Noen pekte, andre foldet hendene. De fleste lukket øynene. Skybert steg ned fra podiet, og skjenket tilhørerne evig liv.