Følgende hendelser den siste uken har absolutt ikke noe med hverandre å gjøre.

Onsdag 9. september: Et fly kapres i Mexico av en 44 år gammel boliviansk prest.

Lørdag 12. september, kl. 13:30: Jeg holder et foredrag på Geologiens dag (i Oslo sentrum).

Lørdag 12. september, omtrent kl. 20:15: Lørdags-DVD’en lastes inn og den amerikanske filmen Knowing, med Nicolas Cage i hovedrollen, vises på skjermen i stua. Utenfor var høstmørket i ferd med å senke seg.

Det viste seg at Cage, som spiller en deprimert alenefar, gjorde en grufull oppdagelse. Alle mennesker på jorden vil i løpet av kort tid utryddes. De som har sett filmen vil forstå hva jeg mener. Alle andre skjønner nå at Knowing er en katastrofefilm. Men det var to elementer ved selve katastrofens utfoldelse som fikk meg til å tenke på tingenes tilstand, på geologisk tid, på tilfeldigheter, og på determinisme.

I filmen var det gud selv som stod bak utryddelsen av alle menneskene på jorden (som faktisk er uvanlig i katastrofefilm-sammenheng), men måten det ble gjort på var via av en fysisk mekanisme: En plutselig ødeleggelse av ozonlaget i etterkant av en solstorm. Alt på jordens overflate, inkludert vegetasjon, vann, mennesker, og bygninger, ble øyeblikkelig svidd av. Cage inkludert. Godt var det at Noahs ark-lignende romskip i forkant av katastrofen tok med seg utvalgte mennesker for en ny tilværelse på en ny planet.

Pussig var det at jeg samme dag hadde holdt foredrag om jordens største masseutryddelse. Den utfoldet seg for 252 millioner år siden. Mekanismen jeg foreslo, som da kan ha tatt livet av 35 prosent av livet på land og 95 prosent av livet i havet, var en ødeleggelse av ozonlaget. Årsaken var (trolig) utslipp av giftgasser fra jordskorpen i øst-Sibir. Kun ”utvalgte” organismer overlevde. Som en underlig konsekvens finnes det mennesker på jorden i dag.

Jeg tenkte på foredraget jeg holdt og på ozonlaget. Jeg tenkte på hvilken rolle tilfeldigheter kan ha hatt i livets utvikling på jorden, og jeg tenkte at hva hvis – hva hvis noen av de store hendelsene som har skjedd på jorden ikke har vært tilfeldige? Jeg avfeide tanken.

Men hvordan passer flykapringen i Mexico inn i dette? Jo, den bolivianske presten kapret flyet på den niende dagen i den niende måneden i 2009 fordi han ville varsle myndighetene om at et jordskjelv ville utslette byen. I følge dem som avhørte han minnet tallene 9/9/09 litt for mye om 666, altså djevelens tall, til at han kunne la dette ligge. Med andre ord, en varslet katastrofe satt i gang av krefter som verken er menneskelige eller platetektoniske. Kan man tro på en gud uten å samtidig tro at en rekke hendelser i livet er forutbestemt?

Hvordan kristendommens og islams fremtidsvisjoner fortoner seg vet man jo. I det lange løp vil det bli gjort regnskap over hvem som har gjort hva, og deretter vil jordens endetid komme. Som et resultat er naturkatastrofer alltid blitt tolket i lys av religiøse tekster og guds straff.

Men kapring av fly? Nei, presten var opplagt forstyrret, meddelte verdenspressen.

Heldigvis var det falsk alarm. Mexico ble ikke rammet av et jordskjelv.

Men et stort jordskjelv vil til slutt komme. Spørsmålet er om du tror på tilfeldigheter eller ikke?