De fleste som sysler med forskningsformidling (i en eller annen form) kan trenge tips og råd til hvordan man kan bli en bedre forskerformidler. Det kan dreie seg om alt fra nye skriveteknikker, til språk og vinkling. Men ideene, selve artikkelens innhold, må vi ordne med selv. Det trodde i alle fall jeg, helt til jeg kom over boken Encyclopaedia of Article Ideas på et bruktmarked. Den var skrevet av Leslie V. Heald, hadde en stiv blå perm, og var utgitt i 1946. Jeg veide den lille boken i hånden. Den luktet gammelt, og kunne ikke ha vært åpnet på mange år.

Boken viste seg å være et slags register over hva man kan skrive artikler om, og dekket de fleste felt, om det så er naturvitenskap, historie, kunst eller kultur.

Jeg tenkte umiddelbart på at boken kan være nøkkelen til å fylle bloggen min med godt stoff de neste to-tre årene, kanskje lenger, for mulighetene med Encyclopaedia virket en-de-lø-se.

Den kostet ti kroner. Et kupp.

Boken kan brukes som et idé-register, skriver Heald, og med litt oppfinnsomhet kan man også komponere helt nye tema å skrive om. Man kan for eksempel koble to ideer fra forskjellige kategorier, som for eksempel hjem/møbler med kriminalitet/svindel, og skrive en artikkel om ”Famous swindles in costly furniture”. Enkelt, men elegant.

Jeg bladde videre til et tema litt nærmere mitt interessefelt, og kom til kapitlet om konflikter med naturen. Her er noen av ideene til vinklinger du kan bruke: Strange, continual, senseless, when man was a hunted animal, man’s struggle to supremacy, fighting snakes, stopping runaway horses (famous examples).

Det siste overrasket meg litt, da jeg ikke umiddelbart assosierer løpske hester med en kamp mot naturen. Men her viser jo boken også sin styrke, da jeg aldri ville ha kommet på dette selv.
 

Noen sider videre finner jeg kapitlet om vitenskapsmenn. Her var det mye å hente. Nøkkelordene er som følger: Queer, great, lucky, poor, female, genius, famous, eccentric, tragic, rich, struggling, great british scientists. Mer utførlige ideer til artikler inkluderer:

• Scientists who stuck by their theories. Though others did not believe.
• Genius by accident.
• Scientists who died for knowledge.
• They risked their lives for science.
• They experimented on themselves.
• Are scientists supermen?

Her er det duket for et vell av godbiter i artikkelform. Jeg vil ikke gi flere eksempler fra boken – av opplagte årsaker – men jeg tipper leseren har plukket opp tilstrekkelig allerede.

Et siste poeng kan jeg gi dere, og det har å gjøre med introduksjonen av det mystiske. Det finnes ubegrensede mulighetene i å sette ordene ”mysterious” eller ”strange” først i tittelen på en artikkel, poengterer Heald. Jeg avslutter med Healds egne vurdering: ”The idea speaks for itself.”