Katastrofenes politikk

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Katastrofene har vært mange og dødelige den siste tiden. Store jordskjelv på Haiti og i Chile har kostet mer enn 300.000 mennesker livet. I går (8. mars) ble Tyrkia også rammet, med mer enn 50 omkomne.

Midt opp i alle katastrofene ble det forrige uke publisert en uvanlig katastrofeartikkel, ikke om jordskjelv, men om en av verdens største katastrofer noensinne: Masseutryddelsen for 65 millioner år siden.

I en artikkel i tidsskriftet Science den 5. mars presenterte et internasjonalt panel av geologer og planetologer sin versjon av krisen som skjedde på jorden for 65 millioner år siden. Det som tok livet av dinosaurene, konkluderte de 41 forskerne, var et meteorittnedslag. Mange vil nok mene at forskerne med dette slo inn åpne dører, siden det knapt finnes noen som ikke har hørt om denne hypotesen etter at den ble lansert i 1980. Men i kullissene spøker amerikanske og franske geologer med helt andre oppfatninger. Blant dissidentene er Gerta Keller (Princeton University, USA) og Anne-Lise Chenet (Cambridge, UK), som mener at masseutryddelsen best kan forklares som en miljøkrise der vulkansk aktivitet i India hadde nøkkelrollen. Meteorittnedslaget fant sted, men forårsaket ingen stor katastrofe, påpeker Keller. Dermed er artikkelen i Science et forsøkt på å feie motstanderne av banen, og å legge vulkanhypotesen død.

Dette handler egentlig ikke om dinosaurene, men om å forstå hva som er de største truslene mot livet på jorden. Pluss at mange er blitt grundig lei av at Keller igjen og igjen sår tvil om årsakene. Katastrofen for 65 millioner år siden er den eneste av jordens masseutryddelser som kan forklares med et meteorittnedslag. Hvis meteoritthypotesen svekkes eller forkastes, vil det klart få konsekvenser for alle som jobber med lignende problemstillinger – inkludert NASA-type overvåkning av verdensrommet. Katastrofen for 65 millioner år siden er tross alt det beste sammenligningsgrunnlaget, og det man frykter mest vil skje igjen. Det unike med artikkelen i Science er at man nå for første gang må forholde seg til en spesifikk prosess som eneste årsak til en stor masseutryddelse i jordens historie.

Om panelets deklarering vil føre til sensur av forskere med andre synspunkter gjenstår å se. For de andre store masseutryddelsene (som for 200 og 252 millioner år siden) må man fortsatt forholde seg til et stort antall mulige scenarioer.

Powered by Labrador CMS