Jeg husker i gamle dager, da jeg måtte bestille flyfoto eller kjøpe dyre satellittbilder for å undersøke jorden på avstand. Som geolog er blikket fra oven helt nødvendig. Man kan se store strukturer og sammenhenger på en måte som ikke er mulig fra bakken.

Jeg har jobbet mye med geologien i Sør-Afrika, og har brukt mye tid og penger på å skaffe bilder fra luften. Det var verdt det, til tross for at prosedyren var lang. Bildene var gode, og til stor hjelp i forskningen.

For en fantastisk mulighet som åpnet seg da Google Earth ble lansert noen få år tilbake. For et verktøy! For en revolusjon!

Nå kan jeg zoome inn på et hvilket som helst område, fordype meg i strukturene og geologien, til og med finne ut hvor neste års feltarbeid bør legges. Og bildene kan lagres og brukes i foredrag og publikasjoner.

Jeg klikker meg ned i Karoo, Sibir, California, Andesfjellene. Hvor som helst. Og bildene er av god oppløsning. Stort sett. Helt til jeg prøver meg på Norge.

Her hjemme er det annerledes. Det er langt mellom områder med god oppløsning. Prøv å klikke deg ned på fjellene i Sør-Norge, og du skjønner hva jeg mener. Det er som om et slør har lagt seg over landskapet. Du ser hovedtrekkene, men detaljene forblir skjulte. Hva skjer? Har ikke skattebetalerne bidratt til innsamling av data her hjemme, år etter år?

La gå, vi har tjenesten på finn.no og norkart.no som har imponerende gode bilder – og 3D funksjon. Men igjen: dekningsgraden er ikke god. Og hvor mye bedre er det vel ikke å ha alt på ett sted? Altså Google Norge?

Jeg aner konturene av en konspirasjon, der basal informasjon over landets bygning holdes skjult for allmennheten. Av en eller annen grunn. Det er alarm!

På vegne av vanvittig mange.