Leter du etter et fritt yrke, et yrke der du kan bruke mye av det du har lært på universitetet? Da er forfatter tingen. Ingen sjef, kontinuerlig på jakt etter ny og spennende kunnskap, og du kan trekke de virkelig store linjene og “ta pulsen på vår tid”.

I disse dager presenteres forfattere i en artikkelserie i tidsskriftet Nature. Innfallsvinklene er selvfølgelig mange, og da tenker jeg ikke ført og fremst på campusromaner (som jeg nevnte i forrige blogg). Et eksempel er David Brin, som skriver science fiction, og har som mål å utforske både naturvitenskap og historie via tekstene sine. En annen forfatter, Carl Zimmer, skriver populærvitenskap (ja, slik kalles bøker som handler om naturvitenskap). Til forskere som ønsker å bli forfattere sier han at ”it is a lot of work”, og at de kanskje må ”write at night and drop out of teaching for a while”.

Men har du en bestselger på lager kan forlagene betale opp til 100.000 dollar i forskudd, sier Zimmer. Mye jobb, ja, men det virker ganske lovende. Det er nesten som man skulle ønske seg amerikanske tilstander her hjemme. Tankekorset er likevel at Zimmer snakker til folk som allerede jobber som forskere og som vil skrive på deltid.

For hvis man ønsker å leve av forfatterskapet – og ikke kun skrive om nettene – da er det verre. Særlig i Norge. Kanskje man kan håpe på noen få tusen solgte eksemplarer av boken man har jobbet med i tre-fire år. Det vil gi deg en årslønn på 30-40.000 kroner. Hvis den da i det hele tatt blir utgitt. Veien til fulltids sakprosaforfatter kan virke uendelig lang.

Så hvordan kan man få realisert drømmen om å bli fulltids forfatter? Da ligger nok løsningen et sted mellom krim og Knausgård, snarere enn hos sakprosa. Hvis du da ikke sitter oppe om nettene og skriver på en bestselger?