Lørdag 30. juni 2012, klokken 17:40 lokal tid, ble det rapportert om et utbrudd av lava og aske fra Sør-Amerikas mest dødelige vulkan, Nevado del Ruiz (Colombia). Askeskyen skal ha steget omtrent ti kilometer opp over vulkanen. Myndighetene følger nå vulkanens utvikling nøye, og bruker sosiale medier til å formidle informasjon om utbruddet. Colombias president Juan Manuel Santos skrev på Twitter i natt (norsk tid) at evakueringsplanene skal følges («Hizo erupción volcán Nevado del Ruiz. Favor seguir todos los planes de contingencia previstos»; @JuanManSantos).

Hva skjer?

Vulkanologene har registret en rekke mindre jordskjelv rundt vulkanen den siste måneden, så man har visst at vulkanen er i ferd med å våkne. Flere tusen mennesker er nå evakuert fra områdene omkring vulkanen, og flyplasser er stengt. Hvor lenge det nye utbruddet vil vare, vet man derimot ikke. Nevado del Ruiz er hele 5389 meter høy, og isbreer på toppen av vulkanen gjør at utbrudd kan bli svært farlige. Hvis isen smelter, kan sørpeskred (såkalte laharer) dra med seg jord og stein nedover fjellsiden. I 1985 tok et slikt skred livet av 23.000 mennesker under et stort utbrudd fra Nevado del Ruiz. Alle frykter at det samme kan skje igjen. Man har lært mye av 1985-utbruddet, både når det gjelder å forstå hvordan vulkanutbrudd utvikler seg, og ikke minst hva som kan gå galt når hele byer må evakueres. Men før vi kommer til hva som skjedde i 1985, la oss undersøke hvorfor vulkanen ligger der den gjør.

Mange vulkaner

Sør-Amerika har 197 vulkaner med registrerte utbrudd de siste 11.000 år. Og Colombia har 13 aktive vulkaner. Se her for en god oversikt over vulkaner og jordskjelv. Årsaken til at vulkanene er så tallrike, er kontinentalplatenes bevegelser og at Stillehavsplaten pressen ned under det Søramerikanske. Blant produktene er Andesfjellene og altså vulkaner, siden materialet som presses ned i jordskorpen smelter. Magma er lettere enn stein, og vil stige opp mot overflaten. Et høyt gassinnhold i magmaet gjør at utbruddene blir eksplosive.

Lavastrømmer tar vanligvis ikke liv. Ofte renner de med gå-hastighet nedover flankene på vulkaner slik at folk lett kan komme seg unna. Det er de eksplosive utbruddene som er farlige, særlig når det dannes strømmer med glødende partikler og glohet gass. Hastigheten til disse pyroklastiske strømmene kan bli over 300 km/t. En slik strøm tok livet av 30 000 mennesker på øya Martinique 8. mai 1902. Laharer er særlig en trussel fra vulkaner som er dekket av isbreer, slik som Nevado del Ruiz og mer enn 50 andre vulkaner i Latin-Amerika.

Nevado del Ruiz har hatt en rekke utbrudd i historisk tid, det siste i 1991. Det er det katastrofale utbruddet i 1985 som de fleste forbinder med vulkanen.

Nevado del Ruiz våkner

En novemberdag i 1984 rapporterte en gruppe klatrere om at skyer av svovelholdig damp hadde steget fra det Nevado del Ruiz. Et energiselskap med lokale interesser og eiere av regionens kaffeplantasjer gikk sammen for å finne noen som kunne undersøke hva som foregikk. Store økonomiske interesser stod på spill. Men det var ikke en eneste geolog å oppdrive i Colombia som visste noe om vulkaner og deres utbrudd. Tre unge forskere fikk jobben, en jobb de raskt forstod at de ikke ville klare alene. Til det var de for uerfarne. Dessuten kranglet flere av de involverte institusjonene om hvem som hadde ansvaret, men alle manglet penger og kompetanse. Til slutt måtte geologene be FN om hjelp. Et internasjonalt team ble snart engasjert for å bistå colombianerne med å overvåke Nevado del Ruiz.

Intrigene og forvirringen som fulgte, er nøye kartlagt. Både geologen Barry Voight og journalisten Victoria Bruce har vist hvordan nasjonale problemer, personlige konflikter og oppfatninger var med på å prege forståelsen av vulkanen og risikoen. Ville den eksplodere? Meningene var delte. Den 7. oktober 1985 var en av undersøkelsene ferdige. Konklusjonen var at et utbrudd kunne utslette byen Armero, som ligger utsatt til i en dal som strekker seg opp mot vulkanen. I beste fall ville innbyggerne ha to timer på seg til å rømme byen. Armero er for øvrig bygget på restene av en by som ble utslettet under et tidligere utbrudd.

November 1985

På ettermiddagen den 13. november 1985 var to unge forskere, Fernando Gil og Bernardo Salazar, på vei for å hente inn data fra de seismiske stasjonene rundt Nevado del Ruiz. Seismografene kan oppdage selv små rystelser i bakken og kan derfor gi informasjon om hvor vidt et utbrudd er forestående eller ikke. Denne dagen var det store utslag på et av apparatene som var utplassert få kilometer nordvest for vulkanen. Problemet var bare at ingen visste hvordan dataene skulle tolkes. Vanligvis ble all informasjon samlet og kjørt til regionens hovedstad for analyse. Det var sjelden de fikk noen beskjeder tilbake. Hadde Gil og Salazar klart å tyde signalene denne ettermiddagen, ville de ha blitt skrekkslagne.

Nevado del Ruiz hadde hatt et utbrudd en time og tjue minutter tidligere.

Aske og gass hadde allerede dannet en 28 kilometer høy søyle over vulkanen, men skydekket gjorde at utbruddet ikke ble oppdaget før flere timer senere. Fra himmelen falt det regn og aske ned over flere byer, og sivilforsvaret ble satt i beredskap. Mot kvelden stilnet regnet, og luften ble fri for aske. Presten i Armero ga beskjed til landsbyens beboere over et høyttaleranlegg om at det bare hadde vært et lite utbrudd og at faren var over. De fleste falt til ro med prestens forsikringer.

Senere på kvelden befant Gil og Salazar seg i fjellene. De hadde planer om å tilbringe natten i en hytte da de hørte en øredøvende eksplosjon. Deretter to til.  Nevado del Ruiz hadde hatt tre eksplosive utbrudd, og denne gangen var det alvor. Mens de vulkanske bombene falt, ringte Salazar hovedkvarteret til energiselskapet og ba dem sende beskjed om evakuering videre til sivilforsvaret. Få minutter senere begynte bakken å riste, og en vegg av støy kom ned dalen i deres retning. De flyktet i panikk da de skjønte at lydene kom fra en lahar som vokste seg større for hvert sekund. Vulkanutbruddet hadde smeltet en del av isbreen på toppen av fjellet, og laharen hadde kurs mot Armero. Men ingen i byen hadde fått beskjed om evakuering, og over høyttalerne kunne man igjen høre prestens beroligelse. Borgermesteren gjentok over lokalradioen at det ikke var noen fare. Imens hadde flommen vokst til en 30–40 meter høy vegg med en hastighet på ti meter per sekund, og var på vei ned dalen mot Armero. På nordsiden av vulkanen tok en tilsvarende lahar landsbyen Chinchiná og livet til mer enn tusen mennesker på ett minutt.

Armero forsvinner

Armero fikk endelig beskjed om evakuering, selv om tiltakene var mildt sagt beskjedne. En brannmann gikk rundt i byen, banket på dørene og prøvde å få folk til å flykte. Men de nektet siden de hadde hørt at det ikke var noen fare. Strømmen var borte, og radionettet likeså. Ingen ville høre på brannmannen, som til slutt måtte rømme selv. Samtidig hadde borgermesteren radiokontakt med sivilforsvaret og fikk en siste advarsel, som han avfeide. Det siste han fikk sagt, var ”vent litt, jeg tror byen blir oversvømmet!” En stor del av Armero ble vasket bort av de veldige massenes herjinger. 23.000 mennesker omkom. Tusener trengte medisinsk hjelp, og konsekvensene for økonomi og landbruk var enorme. Store landområder ble ødelagt, 12.000 husdyr omkom og 7700 mennesker ble hjemløse.

Hva gikk galt?

Det store tapet av menneskeliv etter utbruddet til Nevado del Ruiz skyldtes langt på vei sosiale og menneskelige faktorer. Det var ikke naturens krefter alene som tok liv. Det var tidlig opplagt at vulkanen ville ha et utbrudd og hvilke konsekvenser det kunne få, selv om forskerne var uenige i en del av tolkningene. En svak ledelse, for dårlig overvåkning av vulkanen og mangelen på konkrete planer for evakuering må ta mye av skylden. Geologen Barry Voight har en kort og nedslående oppskrift på katastrofe. ”Armero ble skapt, enkelt og greit, av en rekke menneskelige feil – av feilberegning, ubesluttsomhet og byråkratisk kortsiktighet.” Myndighetene var ikke villige til å bære tapet en tidlig evakuering ville medføre, og ventet helt til det ble for sent. ”Katastrofe var en kalkulert risiko, og naturen kastet terningene.”

Artikkelen er også publisert på www.kollokvium.no

Kilder:

Bruce, V. No Apparent Danger. The True Story of Volcanic Disaster at Galeras and Nevado del Ruiz. HarperCollins Publishers,New York, 2001.

Sigurdsson, H. & Carey, S. Volcanic Disasters in Latin America and the 13th November 1985 Eruption of Nevado del Ruiz volcano in Colombia. Disasters 10, 205–216, 1986.

Svensen, H. Enden er nær. Om naturkatastrofer og samfunn. Aschehoug, 2006.

Voight, B. The 1985 Nevado del Ruiz Volcano Catastrophe: Anatomy and Retrospection. Journal of Volcanology and Geothermal Research 44, s. 349–386, 1990.