Tok vi feil av Darwin?

Jubileet er over. Det er snart 201 år siden Charles Darwin ble født. Stabler med bøker, talløse foredrag, og flere ekspedisjoner i hans fotspor: Utgivelsene og arrangementene i jubileumsåret var mange. De aller fleste handlet om Darwins rolle som biolog, om evolusjonsteorien, og om hvilken påvirkning ideene hans har hatt.

Likevel har jeg mang en gang undret meg over hvorfor ikke Darwins geologiske forskning har kommet mer frem i lyset. Som geolog har jeg lest Darwins bok The Voyage of the Beagle med stor interesse, særlig hans observasjoner fra Andesfjellene. Der kan vi blant annet lese om effektene av jordskjelv på utviklingen av Andesfjellene, og det katastrofale jordskjelvet ved Concepcion i Chile, 20. februar 1835. Sistnevnte gjorde dypt inntrykk på Darwin, og han skrev at ”In my opinion, we have scarcely beheld, since leaving England, any sight so deeply interesting.”

I tillegg dreide mye av den vitenskapelige produksjonen til Darwin på 1830- og 1840-tallet seg om geologi. Ett eksempel er vist i bildet over, som viser en skisse han laget i Chile av et forvitringsmønster i vulkansk aske. Flere av kollegaene mine ved PGP jobber med å forstå de fysiske prosessene som ligger til grunn for denne typen forvitringsmønstre.

Var Darwin egentlig geolog? Har biologene kuppet denne naturvitenskapelige superstjernen?

Her er hva den amerikanske vitenskapshistorikeren Mott T. Greene skriver om Darwin:

”He described himself as a geologist, he used geological methods and reasoning, he was devoted throughout his life to geological problems, and above all, he though like a geologist, even in the book that would revolutionize the study of the living world.”
(“Man, myth, geologist”, Nature Geoscience, oktober 2009)

 Spørsmålet er nok heller hvor det ble av geologene i jubileumsåret.

 Kanskje er svaret så enkelt som at storverket Artenes opprinnelse handler om biologi, og ikke geologi? Nei, ikke helt. Det er masse geologi å finne der, og ideen om mutasjoner og utvikling støttet seg på geologisk kunnskap: jorden må være eldgammel, og dens prosesser må ha foregått sakte og over uendelige tidsrom. Darwins egne publikasjoner om dannelsen av Andesfjellene, samt beregningene hans rundt alderen til landskap i Sør-England, støtter dette.

Svaret på spørsmålet mitt ligger nok i evolusjonsteoriens viktighet og suksess. Den handler om hvor vi kommer fra, og den er fortsatt dagsaktuell. Darwins geologiske arbeider har kanskje druknet litt i alt mylderet, og det ble andre forskere som gjorde de banebrytende geologiske studiene innen temaene som han var interessert i.

Dette burde egentlig ikke bety noe siden de geologiske arbeidene hans faktisk er svært interessante. Men de fleste har kanskje fått nok nå, og vil ikke ha noe imot at Darwins 201-års jubileum forbigås i stillhet?