Claus Andersens Enke

Etiketten Santa Claus, dette varemerket ble registrert av Claus Andersens Enke i 1911, omtrent 10 år før Coca Cola tok i bruk julenissen i sin markedsføring Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Mange forskjellige personer har startet hermetikkfabrikker i Norge. Sopelimeselgere, butikkansatte, loddere og flere andre, men vi finner bare en kvinne som drev egen fabrikk.

Anna Andersen drev fabrikken Claus Andersens Enke fra 1891 til 1924.

Fabrikken var en av de tidlige hermetikkfabrikkene og satset på eksport til USA og England. Anna Andersen var søsteren til kvekeren Thorstein Bryne og hadde kontakter med kvekere i utlandet.

Grunnen til at fabrikken het Claus Andersens Enke var det var lov for enker å starte virksomhet i sin avdøde ektemanns navn, med tilføyelse av Enke etter navnet. I noen tilfeller kunne dette være forvirrende, det fortelles om en utenlandsk forretningsmann som spurte etter herr Enke og ble overrasket av å treffe Anna Andersen.

Reiste til USA

Claus Andersens Enke var en liten fabrikk med 20- 30 ansatte og produserte de samme produktene som de andre hermetikkfabrikkene på denne tiden som, oksekjøtt med suppe, fiskeboller i kraft og sauser, appetittsild, finere kjøttretter og røykte sardiner. Anna Andersen reiste til USA to ganger for å bearbeide markedene. På slike reiser brukte hun sine kontakter i kvekermiljøene for å selge sine produkter.

Anna Andersen hadde fem døtre som også hjalp til med driften av fabrikken, og som ofte reiste til utlandet for å selge firmaets hermetikk. I 1893 var Claus Andersens Enke med på utstilling i Chicago. Det er den eneste utstillingen vi har funnet som de var med på.

Religion må ha betydd mye for Anna Andersen, hun solgte sine produkter til kvekere og hun registrerte flere religiøst inspirerte varemerker, som Friar Brand, Nun Brand og Santa Claus. Santa Claus ble registrert som varemerke i 1911, så Anna Andersen brukte julenissen i markedsføring før Coca Cola!

Den 17. mai 1900 ble den første falsemaskinen for urund boks, Søren Opsahls falsemaskin, demonstrert på Claus Andersens Enke. Falsemaskinen, som festet lokket til boksen, var en av de viktigste maskinene som ble utviklet til hermetikkindustrien i Norge. Til dags dato virker falsemaskinene i stor grad på samme måte som den fra 1900, men de er i dag langt mer effektive.

Problemer etter 1. verdenskrig

I 1907 bestemte Anna Andersen seg for å bygge en ny fabrikk, kjent som filialen. Filialen ble basert på eksport til USA og det var om lag 100 personer som jobbet her. Antallet ansatte på filialen sank i årene etter 1908 og det ser ikke ut til at filialen var i drift etter 1911.

Friar brand ble registrert i 1912 og er et godt eksempel på Claus Andersens Enke sin bruk av religiøse symboler i markedsføringen Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Årsaken til at filialen gikk dårlig hang sammen med et større parti sardiner som ble eksportert til Philadelphia ikke ble betalt av kjøper. Til tross for problemene ved filialen var det drift i hovedfabrikken.

Det kan virke som om Anna Andersen var en egenrådig person, hun var stort sett ikke med på fellesprosjekter i hermetikkindustrien. I 1902 var det en prisavtale i hermetikkindustrien, Anna ville ikke være med, men ble tvunget med av banken. Til tross for at Anna Andersen eksporterte til USA og England, ble hun med i innkjøpslaget Nøitral, et innkjøpslag som ble startet for de fabrikkene som var havnet på den engelske sorteliste. Sortelisten betød at fabrikken hadde eksportert til Tyskland og dermed ikke fikk kjøpe varer som blikk i England og heller ikke fikk lov til å eksportere til England.

Anna Andersen giftet seg på ny med en norskamerikaner som het Eriksen, og kjøpte et gårdsbruk som han skulle drive, men Anna var ikke fornøyd med sin nye ektemann og endte opp med å gi ham en enveisbillett tilbake til USA.

I 1917 ble Anna Andersen med i eksportfirmaet NORCANNERS, men som flere andre hermetikkfabrikker, fikk hun problemer i tiden etter 1. verdenskrig og i november 1924 ble det åpnet konkurs i fabrikken Claus Andersens Enke, og en av de mest unike historiene i den norske hermetikkindustri.

Under 2. verdenskrig ble det servert kjøttboller som var nedlagt av Claus Andersens Enke: «Kjøttbollene var noe sykt lyserøde og kanskje litt løse i konsistensen, men de smakte ikke verst og ingen av gjestene døde derav.»

Filialen til Claus Andersens enke har i dag fått nytt liv som cafe og samlingsplass i Stavanger Øst under navnet Hermetikken

 

Powered by Labrador CMS