«Sammen er vi sterke,» heter det i et gammelt ordtak. Samhold var viktig for den norske hermetikkindustrien. Sammen fikk de opprettet Norges første bransjereklame, de startet, Europas mest moderne forskningslaboratorium for mat fra 1931, de etablerte fagskole for å sikre utdanningen til nøkkelpersonell til den norske hermetikkindustrien. Pådriveren for alt dette var De norske hermetikfabrikers landsforening, som ble stiftet 4. juli 1917, men egentlig kan foreningen spores tilbake til 1898.

I den store vekstperioden for den norske hermetikkindustrien hadde en landsforening mange viktige roller. Den første landsforeningen, som ble stiftet i 1898, jobbet med prisavtaler, tollfritak for tomatpurè og med tilbakebetaling av toll for krydder som ble eksportert. Foreningen jobbet også med kvalitetssikring av de norske sardinene. Dette fikk utslag i at foreningen jobbet for fredning av industriens viktigste råstoff, brislingen. På vinteren har brislingen lavt fettinnhold, det fører til at den er billigere, men at den smaker dårlig. Fredning av vinterbrislingen ville føre til at alle fabrikantene brukte god brisling fanget på sommeren og høsten.

Mange fabrikanter jukset også med oljen som fisken ble lagt i. De to dyreste komponentene i en eske norske sardiner var esken og olivenoljen. Derfor kunne fabrikantene øke fortjenesten om de la fisken i billigere oljer som, bommulsolje, aracidolje eller peanøttolje. Alle disse oljene var billigere, men senket kvaliteten på sardinene. Stort sett kan vi se på etiketten om fabrikanten bruker olivenolje eller annen olje, om fabrikken har kjøpt inn dyr olivenolje, skrev de det på etiketten, brukte de billigere olje, skrev de bare «Sardiner i olje.»                      

I 1908 endret landsforeningen karakter til å bli en forening for fabrikkene på Vestlandet. Dette var et resultat av endringene i hermetikkindustrien.. På grunn av at industrien endret seg fra å ha oksekjøtt med suppe som viktigste artikkel, til sardiner, ble også tyngdepunktet for industrien flyttet til Vestlandet, med konsentrasjon på kysten fra Stavanger til Bergen, derfor ble landsforeningen gjort om til Vestlandske Hermetikfabrikanters Forening (V.H.F.). Arbeidet var stort sett det samme som den gamle landsforeningen. Formannen var også den samme, Endre Grønnestad, mannen som var & Co i firmanavnet Chr. Bjelland & Co.

Endre Grønnestad ville hele tiden samle alle hermetikkfabrikanter til en landsforening, og i 1917 gikk det mot samling i en landsforening. Endre Grønnestad hadde jobbet iherdig for dette i flere år, men i 1916 måtte han trekke seg som leder av V.H.F av helseårsaker. Samme år ble det nedsatt en komite som skulle danne en landsforening for hermetikkfabrikker. Noe av det første komiteen gjorde å kjøpe en hedersgave i sølv til Endre Grønnestad. Denne hadde de tenkt å overrekke til Grønnestad på det konstituerende møtet, men Grønnestad døde bare noen dager før foreningen ble stiftet.  3. juli 1917 ble det innkalt til møte for å danne en landsforening for norske hermetikkfabrikanter, De norske hermetikfabrikers landsforening ble formelt stiftet 4. juli, og 6. juli ble initiativtaker Endre Grønnestad begravet.

Rundt om i landet dannet De norske hermetikfabrikanters forening flere lokallag, det var: Nord-Norges hermetikfabrikanters forening, Nordenfjeldske hermetikfabrikanters forening, Bergen hermetikfabrikanters forening, Stavanger hermetikfabrikanters forening og Oslofjorden hermetikfabrikanters forening. Lokalt spilte foreningene en viktig rolle for hermetikkfabrikantene.

På det meste hadde De norske hermetikfabrikanters forening over 130 medlemmer, til 60- årsjubileet var det bare 74 medlemmer igjen, og den eneste aktive lokalforeningen var Stavangerforeningen.