I Stavanger vokste det frem en egen barnekultur rundt hermetikkfabrikkene, og begrep som iddis, mablis og pillefygert ble kjente i byen. Iddis er etiketten, og den kunne man bruke til både mablis og pillefygert.

Mablis er klinkekulespill hvor man spiller om etiketter. I Stavanger brukte man det engelske ordet for klingekuler, marbles, som igjen ble mablis på stavangersk. Pillefygert er ganske enkelt et papirfly brettet av etiketter.

Når jeg har omvisninger på hermetikkmuseet bruker jeg begrepet iddis, som om det er noe alle kjenner til. I Stavanger har de fleste et forhold til begrepet iddis, men det kan være greit å forklare hva det er. Etikett uttales iddikett på stavangersk, men ordet ble for langt, og ble kortet ned til iddis. Man anslår at begrepet ble vanlig å bruke rundt 1950. Jeg opplever ofte at folk blander begrepene iddis og siddis, men det er ikke sammenheng mellom disse to typiske Stavanger-ordene.

Den norske hermetikkindustrien hadde et stort mangfold av etiketter, noen har anslått at det har vært over 60 000 forskjellige etiketter! Disse etikettene hadde mange forskjellige motiver, og ble tidlig samleobjekter. I 1910 foreslo formannen i Norsk Frimerke Club at klubben skulle starte egen etikettsamling, vi kjenner ikke til om det ble noe av dette initiativet.

Den grafiske industrien vokste frem rundt hermetikkindustrien for å produsere etiketter og annet reklamemateriell for industrien. Etikettene hadde flere funksjoner, de skulle fange kunden sin oppmerksomhet og de skulle gi opplysninger om produktet i esken som, vekt, type fisk og om det var pakket i saus eller olje.

Den eldste etiketten vi kjenner til er ikke en toppetikett, som ble det vanlige etter hvert, men en sideetikett, eller sarietikett. Den ble laget for Stavanger Preserving Co. rundt 1880. Denne hadde merket «Crossed Fish,» som skulle bli Stavanger Preserving sitt viktigste varemerke i hele firmaet sin levetid.

I begynnelsen av hermetikkindustrien i Stavanger, var det Stavanger Lithografiske Anstalt S.L.A, som var den viktigste leverandøren av etiketter til hermetikkindustrien. I 1878 leverte firmaet 20 000 etiketter i uken, dette økte til tre millioner etiketter hver uke i 1912!

Dreyer var etablert på denne tiden, men det gikk noen år før dette firmaet investerte i grafisk utstyr og satset på trykking av etiketter. En av hermetikkpionerene i Stavanger, Endre Grønnestad. hevdet at han diskuterte etiketter med P. Dreyer, som uttalte: «..var bare indholdet godt, saa var avispapir og almindelige avistyper mere end godt nok.»

En av årsakene til at det er så mange etiketter er at fabrikkene oppdaterte etikettene. Et godt eksempel på dette er varemerket «King Oscar». Kongen godkjente bruken av hans portrett den 29. november 1902.

På den første etiketten kan man se at kongen er en gammel mann, men etter som tiden går, blir han yngre, får bedre holdning og strammere barter. Denne foryngelsesprosessen av kong Oscar pågår den dag i dag.

Hermetikkindustrien var flinke til å bruke dagsaktuelle hendelser på etikettene, den første varemerkeregistreringen i hermetikkindustrien var Chr. Bjelland & Co, som registrerte varemerket «Nansen Brand» i 1896, da Nansen kom hjem fra sin Nordpolferd, men firmaet fikk ikke tillatelse av Nansen til bruk av hans navn før 19. juni 1915!

På etikettene fra den norske hermetikkindustrien finner vi polarhelter, konger, dronninger, prinser, prinsesser, skip, militære ledere, eksotiske dyr, fly, luftskip og faktisk en fremstilling av en torpedering.

Samler du på iddisar, eller om du har lyst til å starte en iddissamling? Da finnes det selvfølgelig en egen samleklubb, iddisklubben «Norway Brand:»  

Les mer om iddisar her!

Les mer om litografisk industri i Stavanger her.