Hvor mange personer trengs for å lage en hermetikkboks?

Det er nok ikke mange som tenker over hvordan en standard hermetikkboks blir til. Jeg har tidligere skrevet om hvorfor sardinesken er 106 gram, men hvordan ble en slik sardineske produsert, og hvordan laget man en boks for hånd?

Bak en enkel hermetikkeske ligger det mye forskning og mange patenter. Selv i dag er det mulig å kjenne igjen patenter fra Norge for cirka 110 år tilbake i eskeproduksjonen.

Dette bildet viser Jakob Helvig til venstre og noen av hans ansatte. Hver av personene på bildet illustrerer ett skritt i produksjonen av en håndlaget hermetikkboks. Foto: Norsk Folkemuseum

I hermetikkindustrien sine tidlige dager var det en komplisert sak å produsere en hermetikkboks. Alt arbeidet ble gjort for hånd med enkelt verktøy. Først måtte man bruke en blikksaks for å klippe bunnen ut av en blikkplate, så måtte man kutte ut siden, eller sarien, etter dette ble de to delene loddet sammen. Etter loddingen ble det blikket som var til overs fjernet, så måtte man lage en loddekant i sikkemaskinen, så måtte lokket klippes ut av blikkplaten, esken fylles og lokket ble loddet på til slutt.

Produksjonen av hermetikkboksen var dyr og krevende. Det var også noen utfordringer for forbrukerne med denne typen esker, det var ikke åpningsanordning på esken, så fabrikantene anbefalte kundene å bruke hammer og meisel for å åpne en hermetikkboks! Den gang var eskene ca 40 prosent tykkere enn i dag.

Håndlaget hermetikkboks uten åpningsmekanisme Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Lodderne var ettertraktet arbeidskraft, de ble kalt «riddere av loddebolten,» og jobbet stort sett hos blikkenslagere og rørleggere, og ble satt inn i hermetikkproduksjonen i sardinsesongen. I sardinsesongen hadde lodderne det travelt, en lodder som het Danielsen, hadde i 1901 en normalarbeidsuke på 58 timer, i tillegg til dette jobbet han 56 timer overtid.

I 1994 kunne Norway Foods sin fabrikk i Skånevik produsere 50 000 esker sardiner hver dag. Om de skulle hatt håndlagde esker til dette hadde fabrikken trengt 110 loddere i arbeid!

Lodder som fester lokkene på eskene. En god lodder klarte å feste 800 lokk på en time Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Det var i perioden mellom 1900 og 1910 at den norske hermetikkindustrien ble storindustri, moderne markedsføring kombinert med tekniske oppfinnelser gjorde at vi i Norge kunne produsere sardiner bedre og billigere enn noe annet land. Fra 1880 til 1915 ble det registrert 316 patenter i den norske hermetikkindustrien, disse varierte fra små detaljer til store maskiner.

De mest betydningsfulle oppfinnelsene var Søren Opsal sin stansemaskin, den presset hele sardinesken ut av ett stykke blikk, en stansemaskin kunne produsere rundt 20 000 tomme esker hver dag.

Falsemaskinen for urund boks, som det het den gang, kunne feste lokket til esken raskt og presist. En lodder kunne legge lokk på ca 800 esker hver dag, falsemaskinen klarte 10 000 lokk hver dag, og med falsemaskinen slapp en å bruke bly for å feste lokket til esken.

Reinerts falsemaskin i bruk på fabrikk. Denne maskinen kom i 1905 og kunne feste 10 000 lokk på eskene på en 10 timers arbeidsdag. Denne maskinen ble eksportert over hele verden. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

For åpning av eskene kom «Svekkelinje med iloddet hempe.» Denne detaljen i lokket gjorde at man enkelt kunne sette en nøkkel i den iloddede hempen og rulle lokket opp langs svekkelinjen.

Sardineske med svekkelinje og hempe. Ved hjelp av hermetikknøkkelen kunne en enkelt åpne esken langs svekkelinjen. Oppfinnerne av svekkelinjen tjente nok penger til å starte emballasjefabrikk, Stavanger Blikktrykkeri & Maskinverksted, i dag er dette firmaet en del av SKANEM. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Disse forbedringene, sammen med mange andre førte til at produksjonen av norske sardiner ble åttedoblet mellom 1900 og 1910, arbeidsinnsatsen ble i samme periode bare 2,5-doblet. Disse forbedringene gjorde at prisen på norske sardiner sank, og da 1. verdenskrig kom i 1914, hadde vi i Norge verdens beste og mest moderne sardinindustri. Dette kombinert med at vi var nøytrale under 1. verdenskrig innledet gullalderen for den norske hermetikkindustrien.

Illustrasjon som viser veksten i sardineksporten frem til 1913. Denne vekten ble mulig blant annet på grunn av forbedringer i eskeproduksjonen. Foto: MUST/ Norsk hermetikkmuseum

Denne bloggen er ment som en introduksjon til den tekniske utviklingen i den norske hermetikkindustrien, jeg vil komme tilbake med flere blogger om den tekniske utviklingen og ta for meg noen av disse oppfinnelsene i større detalj.

Powered by Labrador CMS