Skrevet av Erik Rønning Bergsagel, rådgiver og røyker ved Norsk hermetikkmuseum

En hermetikkboks er ikke bare en hermetikkboks. Det finnes rundbokser, Hansabokser, club og 1/4 Dingley, alle til forskjellig bruk.

Disse bokstypene har alle utviklet seg forskjellig og av forskjellige årsaker, stort sett er det maskiner og teknisk utvikling som har drevet utviklingen, men en boksytpe ble laget på grunn av en republikansk kongressmann fra Maine og på grunn av amerikansk proteksjonisme, Dingley- boksen.

På 1800- tallet var det å lage en hermetikkboks mer avansert enn i dag. Eskene ble laget for hånd, og det var 6-7 arbeidsprosesser per boks. Først ble bunnen presset ut av en blikkplate ved hjelp av en håndpresse. Etter dette ble boksens side klippet ut av blikkplaten med saks, så ble bunnen og siden loddet sammenfør en fjernet blikket som var til overs. Deretter ble det laget en kant på toppen som lokket ble lagt på. Til slutt ble esken fylt med fisk og olje før lokket ble loddet på.

Å lage en boks tok lang tid og det var stor fare for blyforgiftning om loddebolten ble for varm.

Det har vært flere størrelser på sardineskene, men det vanligste var at de inneholdt 4 ounzes. Fra det utgangspunktet endret eskene fasong, lokk og åpningsmekanisme flere ganger etter hvert som nye maskiner og patenter ble utviklet.

De viktigste maskinene var stansemaskinen, som laget esken fra en blikkplate med ett hugg, Reinerts falsemaskin som festet lokket til esken og svekkelinjen i lokket, som gjorde at esken kunne åpnes med hermetikknøkkelen. Før svekkelinjen ble kjøpere anbefalt å bruke hammer og meisel for å åpne en sardineske.

I 1897 vedtok den amerikanske kongressen The Dingley act, en lov om nye tollsatser. Denne loven skulle få stor betydning for norske sardinprodusenter. Loven var oppkalt etter kongressrepresentanten fra Maine, Nelson Dingley.

Dingley var en stor tilhenger av høye importskatter, slik at USA kunne utvikle sin egen industri. I Maine var det allerede på dettte tidspunktet en hermetikkindustri som konkurrerte direkte med de norske hermetikkprodusentene. The Dingley Act slo fast at varer mindre enn 7,5 kubikktommer slapp å betale toll. De norske sardineskene var på 8,25 kubikktommer, akkurat litt for store til å komme gratis inn til USA.

USA var et stort og viktig marked for den norske hermetikkindustrien, og med den nye loven risikerte vi å miste dette markedet, men i Norge har vi alltid vært kreative når det kommer til å slippe å betale skatt. Hermetikkindustrien utviklet en ny type boks, ved å trykke boksen inn i bunnen reduserte vi volumet i boksen og kom under den amerikanske tollgrensen.

Derfor veier en standard norsk sardineske i dag 106 gram. Navnet på en standard sardineske er 1/4 Dingley, oppkalt etter proteksjonisten Nelson Dingley, som prøvde å stenge norske sardiner ute fra det amerikanske markedet, men som i stedet fikk en sardineske oppkalt etter seg.